- Project Runeberg -  Samlede verker / 11. August (6. utg.) /
225

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

225

Nei, sa Edevart og ristet på hodet.

August slog upåvirket fast: Så det gjør vi. Hovedsaken er at
hun skal ha et chok. Ligger for døden — arven skal deles —

Hvad for en arv?

Arven her, sa August. Dersom at du døde nu så skal du ikke
tro at du slipper arv. Du kan ikke frafalde den og gi den bort
til dine søsken, så blir du sat fast og arresteret, for du har di-
rekte arving — jeg vil ikke engang nævne alle dine løsbørn. Jeg
skal stile det. Og når at hun er kommet og står her så skal jeg
snakke med hende.

Edevart ristet på hodet, ristet på hodet.

August: Svar mig nu bare på en ting: har hun efter dit skjøn
fundet den manden sin — eller fundet en anden?

Hvad du mener? Kan jeg vite det?

Nei. Men nu skal du gi hende en chance, som det kaldes, og få
hende hjem. Jeg skal stile det efter adressen her i brevet. Og
når at hun står her på dette gulvet så skal hun danse efter din
pipe. Det skal ikke længer være noget rænd rundt i Amerika
efter en stendød mand. Jeg vet hvorledes at hun skal fares åt
med, for jeg har selv været ute for den samme passasi.

August fik en god stund. Ved utsikten til å få rote sig ind og-
så i denne sak blev han meget oplagt, ho, usvækket av al mot-
gang og like fyrig, uten trang til forsiktighet. Han diktet en
hændelse på stående fot, pratet, skeiet ut igjen i fuld utstræk-
ning som under sine værste skrøner i Joakims stue. Det var en
nydelse for ham å prime, hans vassblå øine blev større og større
efterhvert, som om han næsten ikke kunde tro sig selv. Hvor han
var fantastisk, hvor han var skamløs, kanske også fordærvet,
noget ufrisk og skjemd. Han mente det godt, vilde ingen skade,
ønsket tvertimot i dette tilfælde å hjelpe kameraten med sin
passasi, men som med alle hans historier mistet den underveis
sit mål og løp sig en tur på egen hånd — løp ut i sand.

Naturligvis var det om en dame eller to damer, og den ene
var ialfald datter av «generalpræsidenten», sa han. Så når ho
mrs. Andrews kom så skulde hun få vite hvad også andre fine
damer hadde måttet rette sig efter i ekteskapet.

Hvad kjendte nu August til ekteskap? Jo han hadde været
gift med hende, ikke så længe netop, men ialfald ordentlig: gift,
uten overdrivelse. Og nu skulde Edevart høre!

Han var på en tankbåt, de lastet olje, mandskapet bodde i
land under lastingen, for den slags lasting er så farlig at ingen
hvite er med på den. Så blev han kjendt med en pike, indfødt
og mørk, å et makeløst kvindfolk på kroppen, og som for eksem-
pel det håret hun hadde så var det aldeles som på en ildsprut-

15 — Hamsun XI

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:18 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-11/0227.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free