- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
23

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

23

apoteker Holm kom lykkelig og oplagt tilstede? Han var ingen
bourgeois. Han hadde gammelmoderen til borddame, det var
kanske galt; de to fik det mere og mere privat under mid-
dagen.

Presten var ingen velærværdighet men bare en av alle, gruelig
fattig, med dårlige sko og slitte klær; men fyldig i kinderne og
med alt sit grå hår. Han gik ikke avveien for en spøk og det
var mange småpussigheter av ham i omløp. Hans runde, gode
ansikt blev så fuldt av rynker når han lo, og det hadde fåt
sakfører Pettersen til å si sit livs eneste morsomhet og kalde
ham Lohengrineren. Pettersen morsom? spurte apotekeren da
han hørte det, vær viss på han har læst det et sted! Sakfører
Pettersen hadde et altfor lite hode på sin lange krop, og da
presten hørte om sit klængenavn sa han bare: Han — Pipe-
hodet! Det var ikke så vittig, men såvidt træffende at det blev
hængende på manden. Nogen stor taler og vækker var presten
Ole Landsen ikke, men det gjorde ham ikke ondt. Kirken stod
stundom næsten tom fordi folk heller strømmet til reisende
prædikanter som holdt bønnemøter i stuerne omkring. Det er
dumt av folk, sa presten Landsen, det er godt å være i kirken
nu siden vi fik ovn.

Fruen var en yndig liten dame, pen endda, en pike, hun rød-
met for ingenting. Det er galt å si det, men det er ret allikevel:
hun hadde et dueansikt. Hun var meget stille og trængte sig
ikke på, men hun hadde et par øine som fulgte godt med.

Sit stille, apoteker! sier gammelmoderen til sin bordherre.

Stille, skal være!

Haha, for ellers må jeg flytte mig.

Så flytter jeg med!

Prestefruen rødmer.

Sorenskriveren fortæller fra forhøret som han har holdt over
Tobias som det brændte for. Vanskelig å få noget å vite der,
de sitter .og er så rædde for å si formeget at de bare snakker
tull. Hvad gir De mig for følgende spørsmål og svar — det er
datteren jeg nu eksaminerer, jeg vil vite hvor hun fandt sin far
da hun opdaget branden.

Jeg er meget venlig når jeg spør: Hvor fandt du far din da
du kom og varskudde?

Han sov, svarer hun.

I kammerset?

a.
Lå han avklædt, hadde han ikke netop været ute en tur?
Nei.
Hvad vet du det av at far din sov?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free