- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
39

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

39

Kjørevei? Hør nu, Gordon, var det ikke ialfald nok med en
gangsti?

Nei, sa sønnen kort.

Og straks gav morn sig: Nei, du har forresten ret, hvad skulde
du med en jagthytte uten vei til den! ...

Det hadde sig så at Gordon Tidemand var kommet til å
nævne dette veiprojekt til altmuligmanden, at han skulde hat
nogen øvede folk, at han først og fremst skulde hat linjen ut-
stukket.

Ja altmuligmanden trodde ikke det skulde bli så vanskelig.

Så? sa chefen. Kunde du gjøre det?

Det er slikt jeg kan, svarte Altmulig.

Å, det uransakelige menneske, aldrig stod han fast! Det var
flere måter å gjøre det på, en gangsti vilde ikke bli nogen
affære.

Nei, en gangsti! blåste chefen.

Nå, en kjørevei altså?

Ja, for vi må regne med transport av proviant og andet ut-
styr. Jeg sætter at familjen ønsker å bo deroppe i den heteste
sommeren.

Jeg var dum, sa Altmulig. Så er det om at linjen skal gå i
sving opover med sakte stigning eller den skal være mere ret og
brat?

Du får se. Mig personlig er det likegyldig om den er brat,
men det kunde jo være at min kone fik lyst til å spasere den.

Vi kommer vel til å måtte sprænge os frem tildels, det er så
ulændt. Jeg kunde ta en tur opover fjeldet om så var i denne
stund, dersom at Dokker synes så.

Chefen nikket. Og se da med det samme du er ved huset om
vi ikke må sætte op et jernstakit foran avgrunden, for børnenes
skyld...

En uundværlig mand den Altmulig. Og selve hans måte til-
talte Gordon Tidemand så svært. «I denne stund,» hadde han
sagt. Som om han hadde å fly på første vink, endda han var
den mand som chefen kunde takke for sildstænget! Var han
blit stor og opblåst siden den dag, gjorde han et høit hop da
telegramet kom? Ikke spor. Da chefen læste det op var Altmulig
synlig grepet, han korset sig, fuktet læberne, svælget, blev vass-
blå i øinene. Men det fortok sig straks, han nikket og sa: Nå, de
skjøtte begge nøterne samrnen og stængte over en pold. Står det
ikke mere?

Bare at silden er 7—8 og 9—10, jeg vet ikke hvad det betyder.

Det er viktig, sa Altmulig. Det menes så mange hundrede sild
på vekten. Det er middels og overmiddels vare! Og i samme

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free