- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
83

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - X - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

83

Småtterier! sa August.

Vi har snakket på hjemme om at vi ikke kunde binde hoser
til Dokker eller slikt. Men det er vel bare skam å nævne det.
Dokker har alt som opregnes kan —

Pludselig kommer Hendrik om hjørnet, han skuler til dem og
vil gå videre.

August øieblikkelig våken: Hendrik, kom her!

Hendrik ser sig tilbake og stopper. Han har fåt øie på at
August steller sig istand og sitter med revolver i hånd.

Kom her, sa jeg!

Hvad Dokker vil mig? spør Hendrik og blekner.

Ånei! Ånei! beder Cornelia.

August: Jeg hører du truer med å skyte. Det vil jeg råde dig
ifra. Ser du den aspen derborte? Ser du det røde bladet?

Ja hvad er det å se?

August korser sig for pande og bryst, sikter et sekund og
skyter.

Det røde aspeblad borte, grenen hænger igjen og dirrer. Et
blinkskudd, et svineheld, Hendrik gaper. At han traf var det
vildeste under og det var et lyn til skudd. Men at han slog de
to kors for sig gjorde kanske endda mere indtryk — å se på
som noget fælslig, en åtgjøring, ja et tegn til den onde om hjelp
— og så var Åse maktesløs.

August ser på gutten: Jeg er ikke god å komme ut for!

Nei —

Gå nu du bort til aspen så skal jeg merke øret dit!

Ånei! Aneil jamrer Cornelia.

Hendrik hakker tænder: Jeg har ikke ment — det var ikke
min mening — aldrig — jeg sa det bare —

Gå hjem med dig! kommanderer August.

Cornelia springer op, hekter sig til guttens arm og flygter
sammen med ham.

XI

Jakten var avlåst for og agter — hvad det nu end var som
hadde voldt denne forholdsregel. Hvad gik av Gordon Tide-
mand, han mistænkte da ikke sin mor for noget? Det kunde
han ikke, det hadde han ingen grund til, hun hadde bare været
ombord og set sig om. Derimot gik gammelmoderen i flere dager
i otte for noget andet: hun hadde mistet et belte, og hadde hun
glemt det efter sig i jakten så var det nu indestængt. Et bruk-
bart indicium for sladderen.

Hun kunde ikke komme ombord igjen og lete, og hun kunde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:29 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0085.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free