- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
104

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

104

Det vil vel nærmest si at jeg snakker med mig selv.

Det må da være kjedelig, slængte Holm ut.

Postmesteren tok det med godt humør: Ånei, jeg er svært
underholdende. Jeg snakker langt bedre når jeg er alene end
sammen med andre. Det gjør alle ensomme.

Gjør De Deres mand så ensom, frue?

Jeg er selv ensom, svarte fruen.

Postmesteren: Ja det er du. Men dere kunstnere og spille-
kanter er allikevel ikke så ondt alene. Dere har kunsten, dere
har sangen og gitaren.

Men du tegner jo!

Tegner han? spurte Holm.

Visst tegner han. Men nu er han rasende fordi jeg sa det.

Nå, rasende netop — men du har lovet mig ikke å tøve om
det.

Så, De tegner? Det har jeg ikke visst, sa apotekeren.

Jeg tegner aldeles ikke. Om det var en slik post å få så
kunde jeg kanske søke mig over i helleristingen.

Hahaha! lo fruen og syntes stolt av ham og klemte hans arm.

De var kommet tilgårds. Her er ikke et barn å se, ikke en
hund, stille overalt. Konen sees å sitte i stuen med naken over-
krop, syslende med et hvitt plagg i fanget. Hendes bryster hæn-
ger slapt ned.

De stanser.

Fruen spør: Hvad stanser vi for? og sætter sin næseklemme
på. Men Gud —! sier hun.

Apotekeren: Hvad vi stanser for? Såvidt jeg kan se sitter den
damen der og studerer insektlivet i serken sin.

Nei, nei, nei, hun syr jo på den, hun bøter den.

Postmesteren sier stilie: Respekt for fattigdommen!

Fruen: Nu har hun set os.

Ja, svarer Holm til. Men hun forhaster sig ikke med påklæd-
ningen. Jeg må si, jeg visste ikke at de var fuldt så underjor-
diske her. Ellers —

Hvad ellers? Hvad murrer De for? Se, der kommer børnene
frem.

Jada. Og menneskeliknende væsener de også.

Hvorfor gjørs De på å snakke kynisk? spør fruen. De som har
holdt åpent hotel for sultne børn?

Hvad for noget —!

Jeg har hørt det.

Hvad satan hadde jeg med det! glefser apotekeren. Det var
hotellet, verten —

Gå nu og hør om vi får komme ind!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:29 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0106.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free