- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
159

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

159

er visst et jern til å få det til å hænge ihop, hun har øvelsen
og hun er født med det. Et herlig menneske, skal jeg si Dem!

Er De forelsket?

Mere. Jeg elsker hende. Og desuten skulde jeg jo gifte mig
engang.

Får De hende?

Ja.

Efter en pause sier fruen forsiktig: Men allikevel, har De
tænkt over hele sammenhængen? Jeg synes rent ut sagt at De
tuller Dem væk.

Hvad for en sammenhæng, frue?

Hvis De ikke blir sint på mig vilde jeg si: hendes sammen-
hæng. De forstår mig nok.

Holm kaver fra sig med hånden: Jeg er ingen bourgeois,
hvis det er i den lei De vil frem.

Jeg vil ikke frem i nogen lei, svarer fruen. Jeg vilde ikke
ha Dem om jeg fik Dem. Men Deres tilfælde står dypt gåte-
fuldt for mig. Hvorledes kom De i det hele tat på det med
hende?

Skjæbne, sa Holm.

Er hun ikke også noget — jeg mener —

Nei, svarte Holm, vi er jevngamle.

Hvor ung sier hun da at hun er?

Sytti år. Men det er ikke den yngre alder som utgjør hende

i likhet med kvinder som så gjærne vil være yngst mulig.

Tak!

Det er den absolutte naturlighet og menneskelighet indi som
utenpå hende, friskheten, lysterne, ømheten som hun ikke skju-
ler. Jeg har ikke truffet maken. Har De set hende?

Såvidt.

Jeg har set hende, sa Holm. Næsen ørlite opbøiet, øinene
grønlige og blir små og fuktige når hun ler, stor mund men i
bue, deilig, læberne brune og fulde — en mundfuld.

Jeg sier jo, jeg har såvidt set hende.

Høit bryst, fulde læber —

Endda engang! |

En grådig mund, håret — et sløseri med hår på et enkelt
menneske, men munden —

Såsål Jeg kan fortælle Dem noget, sier fruen i en påtat frisk
tone: Karel i Roten er nu blit riktig flink på gitaren Deres.

Det gav et sæt i Holm: Så? Karel i Roten? Javel, hele huset
er musikalsk der. De bydde mig et glas portvin, frue?

Ja det må De tilgi mig, det var ikke alvor. Nei vi har nok
ikke råd til å holde portvin. Trodde De det?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0161.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free