- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
231

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXVI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

2351

Dokker skal la mig være alle ihop! utbrøt Cornelia og satte
sig til å karde uld.

August gav sig til å snakke om det ene og det andre, det
hadde han råd til, han kunde være overbærende med en tvær
pike: Ja nu er det vel mat i bumarken efter regnet?

Ja, svarte konen, nu er det melk i kjyrn igjen.

Jeg har mot å vise dig dette, sa August og rakte Cornelia
bladet. Hvad du sier om det?

Men det viste sig at de alt hadde læst bladet, Benjamin i
Nordgrænden var kommet med det. August stak det skuffet i
lommen og sa: Jaja, det var nu heller ikke noget!

Jo, mente Tobias og vagget overvældet på hodet, en mand
som blir skrevet om i bladene og alt ihop! Dermed gik "Tobias
ut.

Kort efter gik også konen på dør.

Du gjør aldrig å gå ut, mor, ropte Cornelia efter hende. Det
blir ikke anderledesen end som jeg har sagt.

Du skulde skjæmmest! hvisket morn tilbake og gik.

Hvad har du da sagt? spurte August.

Intet svar.

Han gik på igjen: Har du tænkt over det jeg sa sist, Cornelia?

Hvad det var?

Nei, når du ikke mindes det. Men jeg var nu åt om å få dig,
vet du.

Dokker er rasanes, sa hun. Fisj! Endda så gammel Dokker er!

Det var et støt i bringen. August fik sagt: Jeg er nu ikke
gamlere end så mangen anden. Og så er det desforuten således
med mig at jeg kunne lægge dig i fløiel og perler! Å men denne
uheldige selvhævdelse virket ikke på hende, hun hadde hørt den
før, og den stivet heller ikke ham selv op Han blev kuet og
ynkelig, mundskjegget sitret igjen, hans øine blev som melke-
blande: Jeg går hit og går hit, for jeg kan ikke være hjemme.
Hvad skal jeg der? Om nætterne sover jeg ikke, men går til
vinduet og ser hitover til dig. Det er ikke så godt å være hjemme
på den måten og så går jeg hit. Fortryt ikke på at jeg blir så
titgåt!

Ja men det er alt snak om det, sa hun.

Hvad for slag, har jeg ikke hver eneste gang hat erend hit
og set til hesten og kjøpt sau og sat han Mattis i gang med
spillet, og alt det! Og korsom er så er vel ikke jeg en person å
skjæmmest over, skrytte han igjen og spolerte det hele. Det kan
du hilse dem med fra mig! Men det forstår sig, det skjønner
ikke du at jeg er ved å gå åt, men når at du er et menneske og
ikke sover så må du gå åt. Og kjender du efter om du er ilive

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free