- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
253

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

259

pokker skulde mor mi hen just nu? spurte han. Og den elendige
Altmulig syntes også å vite noget, men han vilde ikke ut med
det. Dere er gale allesammen.

De blev enige om å telegrafere efter Marna som var hos sin
søster fru Knoff på Helgeland. Forresten er det ikke nødvendig
det heller, sa fru Julie. For om en uke er jo jeg oppe igjen og
like god.

Han begyndte her å skumle om at hun vilde ha englænde-
ren alene og fik hende igjen til å le. Hun var så mat, hun lo
til alt.

Du kunde gjerne unde Marna denne chancen, sa han.

Haha! Gå din vei, Gordon, ellers ringer jeg!

Javel, Gordon gik sin vei, men han fik det nu for alvor travlt.
Om eftermiddagen kom bankchef og redaktør Davidsen med
nøklerne til banken og sa at han opgav det.

Han opgav det.

Konsulen la pennen ned og var gentleman som han pleiet:
Opgir De det?

Ja, i denne stund! Ikke en dag længer!

Vil De ikke sitte, Davidsen. Hvad er det som har gåt Dem
imot?

August, sa han. Sauhandelen hans.

Ja, sa konsulen og ventet. Ja den sauhandelen!

For jeg vil ikke længer tælle ut på bankboken hans.

Nei, det kan være meget som taler for det.

Han kom idag igjen efter flere penger, tusener, fortalte Da-
vidsen. Jeg gjorde ham opmerksom på status, men det smilte
han bare til og svarte: Det blir nok værre, for nu har jeg tele-
graferet efter en motor til jakten.

Konsulen: Min jakt? Det har jeg ikke bedt ham om.

Jeg gav ham et tusen, sa" Davidsen, men det blev han støtt
over og sa at det var ingenting. Ja ikke en øre mere idag, sa
jeg, og imorgen er ikke jeg her mere, sa jeg.

Har han overtrukket? spurte konsulen.

Nei, men han har gåt sig meget nær. Det er nogen få tusen
igjen.

Ja det er unektelig trist.

Jeg angrer så sårt på at vi hadde den notisen i bladet om
sauhavningen, sa Davidsen. Den har kanske egget ham til dette
uforstandige opkjøp. Jeg vet ikke.

Konsulen så ikke fuldt så sort på det: Han er jo en flink fyr,
sa han, så Gud vet hvad han har tænkt med det altsammen. Og
pengene de er jo og blir hans.

Davidsen fast: Jeg utleverer ham ikke en øre mere.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:29 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0255.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free