- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
263

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

XXX

Alt skulde August greie med.

Klokken elleve om kvelden da han hadde lagt sig blev det
banket på hos ham. Han åpnet vinduet, så postmester Hagen
utenfor, fik høre hvad det gjaldt og kastet på sig klær i største
hast. Det var arbeiderne — de hadde begyndt å rive kjelder-
muren!

Jo postmesteren hadde gåt sin kveldstur og opdaget det. Han
hadde villet stanse arbeiderne, men de hadde vist ham til August
og fortsat med rambuk og slægger og spet, hadde grasseret grovt
med den pene mur og endog sunget til.

De satans arbeidere, aldrig kunde de lystre ordre! Rev en
mur om natten når det skulde være om dagen fra 8 til I.

Postmesteren skyndte på, og August som selv var forbitret
løp ved siden av ham. De kom frem andpustne.

August skrek: Er dette efter min ordre?

Arbeiderne var uskyldige, komplet uskyldige: Nå, dette med
klokkeslættene —? Men de var blit enige om å gjøre det nu i
nat. Det var nemlig ikke den ting på jorden de ikke vilde gjøre
for apotekeren. Fra 8 til I, hvorfor netop det?

August ristet på hodet og fik postmesteren med sig bort. I
grunden var nok August svært tilfreds, han kunde nu med bedre
samvittighet end nogensinde skylde på arbeiderne — som igjen
var uskyldige. Men postmesteren måtte ikke gjerne høre for-
meget snak om de mystiske klokkeslæt.

De så på ødelæggelsen, den var alt så langt fremskreden at
den bare måtte fremture. August ristet på hodet og var fra sig:
Men Dokker hørte selv, postmester, at de hadde handlet imot
min ordre?

Ja postmesteren hadde hørt det.

Støpe et ekstra fint halvdæk efter postmesterens tegning, sa
jeg til dem.

Ja. Det skulde ikke kunne misforståes. Hvad var det for nogen
klokkeslæt de snakket om?

August reddet sig som ingenting: At da skulde vi sætte op for-
skallingerne til halvdækket og bli færdige til postmesteren kom
av kontoret, ifald Dokker vilde ha noget forandret.

Javel, aldeles riktig! sa postmesteren. Men tror De ikke —
siden de nu har revet så meget — at det er bedst de holder på?

Jo, det trodde August. Det var ingen anden råd.

Jeg har da å bede Dem så meget om undskyldning fordi jeg
uroet Dem!

August veivet det bort: Det gjorde aldrig det slag! Og han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free