- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
49

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

49

Hun sa til Abel: Nu skulde du se op til kirkegården. Jeg vet
ikke hvor mor din ligger, men far din har fåt kors.

Du må vise mig det, sa han.

Hvorfor skrev du ikke og svarte på brevene hans?

Spør mig ikke. Jeg var optat med Angéle.

Du vilde ha gjort ham en stor glæde.

Nei, Lolla, jeg kunde ikke ha skrevet om noget glædelig, efter
hans sind. Så lot jeg være. Men jeg skal heller gå ofte til gra-
ven hans.

Ja det blir nu ikke det samme.

Nei, sa han også.

Hun hadde fåt ham på sig og spurte videre: Hadde du det
så ondt med hende?

Med Angéle? Nei, nei jeg hadde det godt. Hun var deilig til
mig. Jeg var gåt tilbunds og det var hun også, vi levet begge på
bunden. Det gjorde de andre omkring os også. Alle mennesker
gik og gik på bunden, somme bar kanske en flaske melk eller
en maiskolv til å spise, andre gik og frøs bare, ingen skulde til
Angéle og mig. Om et halvt år eller et år kom et brev. Budet
var en neger som ikke kunde læse det, så la jeg det der. Du tror
vel det er så ondt med lite mat og klær, men det er ikke slikt det
kommer an på, vi var salige som vilde dyr med hverandre. Vi
lå og sov sammen i vår undergang. Når vi våknet sa vi ikke no-
get, vi bare reiste os og gik, når en reiste sig og gik kom den
andre efter. Vi hørte sammen på en vei og gik efter hverandre.
Nu og da glædet jeg hende med en høne fra farmeren. Han var
så gjerrig og holdt vakt. Engang skjøt han efter mig, og siden
torde jeg ikke gå. Det gjorde ikke noget, det var fisk nok i
streamlet og om høsten var det frukt alle steder. Jeg satte en
bushel søt potet også.

Lolla sa nedtrykt: Kunde du ikke ha reddet dig væk? Det er
ikke godt å være vildt dyr.

Jo det var godt.

Du var så strævsom i Canada.

Ja. Det er længe siden.

Du tror ikke det er godt å være strævsom?

Somme er strævsomme og driftige, sa han: Vi hadde den far-
meren hos os. Liten, elendig farm, firti acres, men han var drif-
tig og vilde frem i livet og ha otti acres. Engang skrek det
nede ved elven hos ham, og Angéle og jeg gik dit. Det var bare
farmeren med negeren sin, han hadde begyndt å dræpe negeren
med en hakke fordi han ikke arbeidet. Men da vi kom fik
negeren vidner på sin nødverge, og da blev det farmeren som

døde.

4 — Hamsun XIII

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free