- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
70

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

70

som var igjen av det var endda med litt krøl, han kaldtes frem-
deles ingeniør og brukte spaserstok og hat påsnei. De holdt
sammen for skams skyld og for børnenes skyld, men de var uten
glæde. De hadde bitre opgjør om sløseriet i husholdningen, om
mandens cigaretforbruk, om fruens hatter som var tredobbelt
så mange som herrens hatter. Fruen syntes i den senere tid at
han hadde en væmmelig opgående næse, dertil kom at han be-
gyndte å få mave. Hun kjeklet nu og da med ham helt tilkvelds
og sa ikke et ord til ham ved bordet, men når de hadde lagt sig
kunde de rope godnat til hverandre gjennem en åpen dør. For
de holdt sammen.

I arbeiderstuerne ljomet det av trætter og slag i bordet, men
sjelden av uhørt vild dans og stoler i taket. Han, som hadde
været formand på tørkeriet, var langtfra av de værste, men han
var blit rasende over at nogen hadde rørt bort sixpencen hans.
Da han endevendte alt og tilslut fandt den i vuggen, hvor den
var blit våt, hadde han grund til nogen lange hyl, men han
holdt sig. Hans ansikt blev tosket og ukjendelig, slik holdt han
sig. Han så på konen.

Hun var en almindelig byens pike, litt for almindelig kanske,
hun hadde før i tiden gjört et og andet for intet eller for penger,
eftersom hun hadde råd og hjerte til. Men hun hadde holdt sig
mest til ham som blev hendes mand, og i begyndelsen hadde
de ikke hat noget imot hverandre, nei. De var endog blit enige
om å være litt religiøse. Men da sagen stanset og ukelønnen
uteblev gik så meget istykker, hun var ikke til å ha, og det
samme syntes hun om ham. Nu skulde han ut på alkejagt, og
han var lovet plass i en sjekte og hadde været med på å spleise
til en flaske og altsammen. Men konen, som aldrig blev med,
hadde stærkt imot disse alkejagter med spleiset flaske.

Han spurte som for å få nøie greie på det: Er sixpencen
min blit våt?

Det kjender du vel, svare hun.

Nå. Har du lagt den under ungen så jeg ikke skulde få bruke
sixpencen min?

Hahaha, nei.

Var det nogen mening 1 å le nu? Han trykker pludselig den
dyvåte luen nedover hodet på konen og holder den der. Hahaha,
sier han.

Hun er ingenlunde ræd, hun hopper på ham og klorer. Det
var det heller ingen mening i, og heller ikke var det religiøst at
hun begyndte å bande. Hun drev luen i ansiktet på ham og
skrek. Det var toppen.

Han gik borti kroken til børsen sin og syntes bare å ville ta

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free