- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
83

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

83

det nemlig andet end rakne op efter en slik idioti? Næste gang
sa hun nei.

Og sånt godt tak som jeg hadde på hende! sa den aldrende
levemand og græmmet sig atter. Jeg skulde ha gjort det jeg
ikke gjorde.

Det er kanske ikke forsent endda, sier ingeniøren og smigrer
ham.

Nu? Det er tyve år siden, og desuten var det i Natal. Det
er ikke å tænke på! Men den gode Ulrik Fredriksen blev
allikevel oplivet ved det gamle minde og var pokker ikke helt
uten håp: Det eneste var om jeg endda engang svinget mig
over til hende. Så kanske hun ikke var gift længer heller.

Var hun gift?

Ja men det gjorde ikke noget. Det er andre forhold der.
Det begyndte slik at jeg sprang ind i et hotel for et regnskyl,
og hun skulde netop ut. Ung dame, hørte til musiken i salen,
engelsk og pen, så jeg likte hende med det samme. Hun blev
skræmt av uveiret. Jeg rakte hånden ut efter den første den
bedste paraply 1 garderoben og sa: Den er Deres! Min? sa
hun smilende og så på mig. Jeg efterlot i pant en pundnote
på skranken og fulgte hende ut til en vogn. Jeg takker Dem
så meget, sa hun. Det er mig som skal takke, sa jeg og steg
ind efter hende. I never saw your equall sa Kun forundret.
I begyndelsen holdt hun sig litt tilbake, og hun var ræd for
fiolinen sin når jeg flyttet mig til hende, men vi begyndte da
å prate, og da vi var fremme hadde vi alt pratet meget, og
hun sa ikke nei til at jeg vilde absolut ha hende. Det var
ærlig ment fra min side og den værste forelskelse jeg har
været ute for, et slags inspiration de kalder. Hun blev het i
kinderne og sat urolig på sætet, bare jeg strøk hende på hån-
den gik det gjennem hende, hun hadde kjøn over hele krop-
pen. Det er mange som har det, de er slet ikke sjeldne. Hun
vilde ikke slippe mig med ind, men jeg sa på min side: I never
saw your equal, og jeg vil gifte mig med Dem. Jeg er gift,
sa hun. Ja hvad gjør det? sa jeg. Nei, sa hun. Og i trappen
sa hun også at det gjorde ikke noget. Læg mærke til det. Vi
kom ind i et hus fuldt av fæle dyr og fugler og en styg lukt.
En sint hund møtte os i døren, skrikende fugler i bur, tre
pindsvin, en skjælpadde rugget på gulvet, på divanen sat en
ape. Hørt på maken, og her var kanske slanger også. Jeg blev
så fortullet av alle disse utysker at jeg kom til å snakke for-
meget om dem og ikke om hende, så gik det av hende..Gid
fan hadde dyrene! Det var klart at hun vilde ha gåt fra man-
den, men da jeg nævnte det igjen sa hun nei. Hvad jeg skulde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0085.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free