Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - XII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
95
Det gik nu uker og måneder, han gjorde ikke mere ved
saken, det var hans vanlige likegyldighet som igjen hadde fåt
makten over ham. De hadde git ham nogen påmindelser om
å betale i logiet, men det hadde han ikke bryd sig om. De var
jo også skånsomme mot ham i Sjømandshjemmet fordi han
hadde bod der så mange år og han desuten var den rike Abel
Brodersen, men tilslut sendte de regning på ham gjennem
hans stedmor, gjennem Lolla.
Javel, sa Abel. I denne dag!
Han fik opspurt en ny skraphandler og fik også manden med
sig til sjåen til å registrere. Men nu uttok Abel meget av bo-
havet som han ikke vilde avhænde: seng, sofa, stoler, bord,
et par billeder av seilende skuter. For han vilde ikke gjøre
sig hjelpeløs, sa han.
Så blir det jo ikke så meget igjen, sa manden.
Nei, sa Abel også.
Og strutsegg og konkylier og giftige piler får jeg ikke solgt.
Her er ingen gamle skippere mere som interesserer sig for
slikt.
De kan få et par brukte klædninger som jeg har i logiet.
Ja det er straks bedre, det er ting som går. Men lat os nu
se på det som er her. Alle disse småsaker skriver vi ikke, vi sier
bare nogen kroner for slumpen.
Abel viste ham et skrin uten lås og nøkkel, fint messingar-
beide og en dypsindig låsemekanisme på bunden.
Ja, sa manden, det vilde kanske fru Clemens ha kjøpt i
gamle dager, Olga Clemens. Hun kom stundom og så efter
rariteter hos mig, perlebroderier og sånt. Men nu har hun vel
ikke noget å kjøpe for.
Da de hadde gjort sig færdige i sjåen gik de til Sjømands-
hjemmet. De to sæt brukte klær var gode varer og gjorde ut-
slaget, manden bydde en rund sum for alt tilsammen — på
tre måneder.
Det samme op igjen: Abel kunde ikke vente, og han for-
klarte påny at han ikke var rik.
Så kan De få pengene i banken på min akcept, sa manden.
Abel var atter blit likeglad med alt og sa: De kan selv gå
efter pengene.
Manden gik, kom tilbake med pengene, samlet med sig
klærne og gik for godt.
Abel pustet ut: Puh — alt det mas for en logiregning, så å si for
fremmede folk. Hvad hadde han igjen for det! Da han gik ned
og leverte den «runde sum» på kontoret så de på ham. Det var
jo ingenting.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>