- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
179

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

179

døvet musiken, så vi kunde godt ha tat det ilde op straks, men
det gjorde vi ikke. Men når du hører fem ganger at mit navn
er Clonfille så blir det formeget, desuten så manden over til os
og gjorde sig til fordi vi hadde penere damer. Tjeneren kom
med mat til dem, god mat, fin mat, men den var ikke ret, ta den
ut igjen, mit navn er Clonfille! Det var da svært til påståelig-
het med det navnet, sa våre damer. Lawrence sa ikke noget,
han dukket ansiktet dypt ned og spiste like så påståelig til han
var færdig. Manden derborte drev på, slog i bordet og svor,
utfordret hele salen. Inspektøren holdt sig borte og vilde ikke
kaste ham ut da han drak dyr champagne. Men alle måtte ha
forståt at Lawrence ikke tålte en mand som blinket til hans
damer, han tålte et mindre. Da derfor manden derborte endelig
vilde begynde å spise og tok kniv og gaffel reiste Lawrence sig
og gik bort til ham. Han grep ham over nakken og dukket ham
ned og sa: Bed bordbøn først!

Lolla slog hænderne sammen: Nei nu har jeg aldrig —!

Ja der kan du se, den ordenskar var han: Bed bordbøn først!

Gjorde da manden det?

Det tok litt tid. Han vridde først ansiktet op, og da han fik
se hvem han hadde for sig klappet han i bordplaten til tegn på
at han gav sig. Da Lawrence slap ham reiste manden sig, Law-
rence kaldte ham Pat: Ute på spil igjen, Pat? Never mind,
men bed den bordbøn! Manden satte sig, smilte fjollet og bad.
Godnat! sa Lawrence og gik fra ham.

Lolla igjen: Nu har jeg aldrig —! Men hvem var Pat?

Ja — hvem var han? Ingen, kanske. Løslatt igår, et penge-
kup i nat, en rangel i kveld og indsat igjen imorgen. Det kan
godt hænde. Lawrence sa bare: En kjending fra mine politi-
dager. Men du skal høre, Lolla, hvad slags mand Lawrence var:
Han gik bort til Pat igjen og sa: Nu skal du dukke mig som jeg
dukket dig! Pat var blit ædru og vilde ikke gjøre det, men da
han hørte at Lawrence ikke længer var politi men var blit avske-
diget gjorde han det. Det er fair, sa han og dukket Lawrence
forsvarlig i bordplaten. Bakefter gav de hverandre hånden.

Lolla vagger på hodet: Jeg forstår ikke et sånt liv.

Nei det var ikke akkurat som livet her ombord. Nå — og den
kvelden traf jeg Angele første gang.

Hvad for en — nå, hende —

Hun sat her ved bordet hos os, snil og tillitsfuld, den peneste
av de to, å den peneste av alle i salen. Jeg har aldrig set nogen
slik som hende. Lawrence kjendte hende først, men jeg fulgte
hende hjem. Hun la sig, men jeg sat på sengen hendes, og jeg
hadde ikke råd til å bede hende om noget hele natten, så pen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free