Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
202
XXV
I mai kom Abel tilbake. Abel? Ja det var utrolig, han kunde
ikke være helt klok. Ingen hadde ventet ham og intet lå og ven-
tet på ham nu, hvad skulde han så her!
Da han steg iland fra kystbåten bar han ingen ting uten en
tul i avispapir under armen, han var slitt i klærne og ubarbert,
ingen herremand. Derfor kunde en av bryggefolkene snakke til
ham og forundre sig: Hvad ser jeg, er du ilive endda!
Men han så stærk og veirbitt ut og bar hodet hgit.
Han gik op i byen og tok ind på Sjømandshjemmet igjen. Da
han ikke hadde bagage bad de om forskud. Senere, sa han, jeg
har noget jeg skal ordne først! Kjedelig at det pleiet å være så
meget kluss om betalingen med denne mand, ellers var Abel
den skikkeligste gjest de kunde ha. De lot ham være på prøve.
Et pusterum for ham, en ukes tid som han brukte til ingen-
ting.
Som for mange år siden da han gik med en arm i bind efter
et skudsår blandet han sig også nu med tjenestefolkene i Sjø-
mandshjemmet og fik vite en mængde nyheter. Det var et år
siden han for og meget var hændt:
Ja båten hans lå nu på havets bund, og rederiet var dømt.
Det brydde han sig lite om. Hvorledes med Olga, fru Gul-
liksen?
Det visste de ikke, hun var rik og høit på strå. De så hende
nu og da på gaten. Om Lolla visste de mere. Visste de alt og
kunde fortælle hele romanen.
Da han ikke betalte efter en ukes ophold på Sjømandshjem-
met blev han opsagt og gik i drift. Det lot ellers ikke til å
krænke ham, han fandt sig i det.
Han gik til sjåen. Den stod der som før, urørt og nedstøvet
som før, stille som før, et paulun. Sengen stod der, madrassen
litt skåret av mus men ellers uten feil. Det var to år siden han
hadde været her, men her luktet ikke indestængt, en mængde
luft kom ind gjennem vindusruten som var ute.
Naturligvis hadde vel folk været indom her i al denne tid, men
da her intet var å stjæle var de gåt igjen. Også beatricen stod
her blandt andet jernskrap, også ulsteren var tilstede, den uop-
slitelige gråbrune ulster, hempen var røket ja, den tunge frak
var seget ned fra væggen og lå som en haug filler i sin krok.
Det hadde berget den fra tyvehånd.
Han var hjemme. Han satte sig straks til å lage ny hempe
i ulsteren og hængte den op. Ellers var her ikke andet å gjøre,
og han gik ut.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>