- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
242

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Munken Vendt (1902) - Tredje akt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

242

Og så er det noget jeg stændig ser:
du rækker din tungespids ut når du ler....
Men støt er du munter og like fornøiet.
Å Gud, det er synd i dig, Blis, det er synd!
Komagerne hullet og kjolen så tynd
at knærne næppe er skjult under tøiet (lægger håndfulde av
dalere : hendes fang).
Blis. Skal jeg ha de penger?
Munken Vendt. Aleneste du.
Men ingen skal se dem. Kom det ihu!
Blis. Jeg synes du selv kunde trænge dem mere.
Munken Vendt. Jeg selv, er jeg trængende? Vås!
Jeg har flere.
Og senere blir det vel bedre råd
om ikke. til egentlig overdåd.
Til våren så er det vi går til præsten.
Blis (knytter pengene i sjalet).
Ja temmelig tidlig på våren forresten....
Du, Munken, hr. Didrik vil gi os et hus.
Munken Vendt. Jeg vil ikke ha det. Nei aldrig en snus.
Blis. For nu han tar Iselin hjem til frue
betænker han mig med en liten stue.
Munken Vendt. Hvad skulde han det for?
Jeg svarer nei.
Blis. Det kunde nu hjælpe os godt på vei.
Munken Vendt. He, make til tanke! Jeg tror I er gale.
Blis. Min løn —
Munken Vendt. Ja din løn er en anden tale.
Blis. Min løn var så ringe, jeg tjente så trut,
nu vil han bestå mig med hus tilslut.
Men det at han gir mig så overvættes
det Gudskelov viser hvor høit jeg sættes.
Han sier :det også. Blis, sier han tit,
jeg får ikke nogen som skurer så hvitt,
og pen er du også og aldrig doven,
og her har du nøkler til kammer og sjå,
og god er du, Blis, til å be og formå,
og aldrig forgjætter du ovnen i koven
og ingen kom slik overens som vi.
Åja nu om litt er den glæde forbi! (går i rørelse bort til skyve-
døren og stirrer ut).
Men vel blir det tungt å forlate så meget.
Jeg gik over alting som var det mit eget
og Blis ropte alle og Blis kaldte han...

Ra

EE

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0246.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free