- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
280

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Munken Vendt (1902) - Femte akt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

280

og slå mig på flugten som bare pokker.

Nuvel, denne skjæbne var selvforvoldt.

Men nu vil jeg vælge et kald å øve,

et fag som bedre skal stå sin prøve,

en plass som er høi, som er forbeholdt.

Man nærmer sig varsomt og stryker luen,

man letter mig flugten og byr mig hest.

Så blev jeg allikevel engang præst!

Som sådan begynder jeg her i stuen (lægger hodet påskakke,

gnir sine hvite hænder og vandrer frem om stuehjørnet; får øie

på Thora og gjør et rykk tilbake). Å

Hm. Hørte du noget —? Jeg mener — goddag (løfter på hatten). di
Thora. Goddag — å
Munken Vendt. Hvad du hørte var sansebedrag.

Jeg pleier å mumle på vei og stier.

Thora (ryster på hodet). Forstår ikke. |
Munken Vendt. Nåda? |
Thora. Jeg tænker på ett,

alt andet blir hverken hørt eller set.
Munken Vendt (lettet, bort til hende). 1
Nå så. Du har muligens tapt din frier? |
Hør pike, jeg vanker så vidt og bredt |
og træffer så mange omkuld-partier —
du finder en anden ifald du bier,
han er dig formodentlig alt beredt.
Thora. I spøker. Den pt skal jeg aldrig smake.
Min kjærest ..
Munken V endt. Javel, han var uten make,
omtrent som min egen så dyrebar.
Fortæl mig hvor rik og hvor skjøn han var.
Thora (synger).
Gaverne hans de var snare å gjæmme,
for han eiet ei gods på denne jord.
Feilene hans de var lette å glemme,
men aldrig så glemmer jeg hans ord.

Dansene hans de var vilde og gale,
mig var han så venlig og tam.

Talen hans kunde både by og befale,
mig bad han så blidt som et lam.

Armene hans de var myke å kjende
og øiet hans var blåt som en sjø.
Viserne sine de sang han uten ende
like til den dag han måtte dø....

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0284.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free