- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
312

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Munken Vendt (1902) - Akt VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

312

Tilbake er ikkuns det siste og eneste —
dig, Iselin, ber jeg om denne tjeneste. —

Iselin. Hvad mener du?

Hr. Didrik. Nøklerne. Kast dem ned....
Hoho, hvor det kjendes når skjæbnen rider,
hvor sporene stinger og pisken svider! (fører Svend Herlufsen
med sig samme vei de kom).

(Iselin går ind i hovedbygningen.)
(Sorenskriveren nedover trappen fulgt av vidnerne med
protokol og sjal.)

Sorenskriveren (trekker Munken Vendt tilside).
Jeg ønsker tillykke! I bedste forstand!
Det glæder Jærs venner at heldet har fundet Jær.
Og nu — det vil si, når I siden får sundet Jær —?
Jeg er som jeg står her en gammel mand,
knapt værd at I kortsagt bær nag imot mig.
I nikket. Tak, tak, jeg så I forlot mig (rækker hånden).
Munken Vendt (lægger hænderne på ryggen).
Jeg nikket.
Sorenskriveren. Tak, tak. I forstår hvad jeg vil.
Fra nu er I den jeg må holde mig til.
Hr. Didrik falleret og bygden forringet,
knapt hus, slet beværtning for mig og tinget.
Men just som det hele er værst påhæld
I kommer med penger og rikdoms væld.
Munken Vendt. Et ord før I spilder al videre tale:
Jærs håp er omsonst, Jærs formodninger gale.
Sorenskriveren. Hvi så? Er det sprog til en olding,
min gut!
Munken Vendit. Jeg hverken har bandet, ropt høit eller
skjældt Jær,
mit kald er så simpelt og klart: å få fældt Jær.
Guds store retfærdighet kom da tilslut.
Sorenskriveren. Forlat mig — en olding — min skyld!
Munken Vendt. Ugjørlig.
Det himmelske retsind er ubønhørlig.
Sorenskriveren. Jeg ber Jær —
Munken Vendt. Forgjæves allikevel.
Sorenskriveren. Nåvel — du skal finde mig vaken, træl!
(stamper avsted tilhøire fulgt av vidnerne).
Munken Vendt. Nu, folk, skal I gå. Jeg er træt av jærs
blikke.
(Mænd og kvinder går til høire og venstre.)

å
i

3
4
å
I

sann

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0316.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free