- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
373

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Munken Vendt (1902) - Akt VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

373

Munken Vendt. Nu kommer hun kanske!
Esben skomaker. Hun kommer på flækken.
Munken Vendt. Så takker jeg Gud at jeg slap med
skrækken”...
Kollega, så skynd dig og bring en stol. :I ==
(Esbenskomaker gjør som befalet.)

Munken Vendt. Dit asen! Du har vel en noget bløtere?
Esben skomaker. Nei ingen.
Munken Vendt. Så en som er penere, søtere?
(Esbenskomaker bringer en anden stol.)
Munken Vendt. Du stiller den der. I den bedste sol.
Kollega, så tar du min ene pute
og lægger den på. Det er koldt derute.

(Esbenskomaker trækker frem en pute under hans hode
og lægger den på stolsætet.)

Munken Vendt. Se så.... Det skal smake å komme til ro
og sove en drømmeløs søvn, kan du tro.
Nu får jeg en skog som et æventyrminde,
der ligger min sjæl og suser iblinde,
iblinde, i susen, så kjærlig forlatt
i hele den evige, gode nat .....
Hvad nu?
Esbenskomaker (har vendt sig bort).
Jeg må le. I er gal. Jeg får hikke.
Munken Vendt. Ja le du, skomaker. Du gråter jo ikke.
Zsbenskomaker (vender sig frem).
Da har jeg dog tårer i øinene nu.
Munken Vendt. Skomaker, jeg skjænket dig bænken
derborte
og ait hvad jeg eier, fra støvle til skjorte,
desværre, jeg frygter at mangt er itu.
Og her i min lomme er tomme boken.
Ikke en skilling, kollega. Kroken.
Esben skomaker. Å litt tør det være. Men snak ikke så,
I selv kan jo finde for godt å bestå.
Munken Vendt. Hun kommer nok ikke. Se solen den
daler
og aldrig så kommer hun. Glemmer det rent.
Om litt tør hun komme. Fn smule forsent.
Nu nægter han nådig. Han byder. Befaler.
(Klokkeringing.)
Munken Vendt. Det ringer. Ånei da, jeg synes vel så.
Min hørsel begynder nok småt å forgå.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0377.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free