- Project Runeberg -  Samlede verker / 15. Dronning Tamara, Livet ivold, Det vilde kor, På gjengrodde stier (6. utg.) /
131

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Livet ivold (1910) - Akt III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

131

Fredriksen. Jo så spiller jeg en strykende vals for dem
så de kan være glade ialfald. Så de kan forulykke for fulde
seil ialfald. En filantropisk mission.

Frøkenen. Å nei — er ikke det sørgelig?

Fredriksen. Ja undskyld! Lat ikke mig nedslå selska-
pet! Vi har det jo rigtig lystig også iblandt i vor kafé. Vi er
flinke hoder, vi blir makeløse hos hverandre. Nu sat jeg for
eksempel dernede i siste pause og var like på nippet til å finde
op en ny ed.

Løitnanten. Hvad? En ny ed? Lat os høre den.

Fredriksen. Nei den er ikke rigtig færdig endda. Og den
nulevende slægt vil desuten ikke forstå den. Den hører frem-
tiden til.

Frøkenen (til Bast). Hvad er det han snakker om? Hvad
var det han var like på nippet til å finde op?

Bast (ser på hende; smiler). Spør en gang til, De var så pen.

Løitnanten (op; viser med hodet til venstre). Jeg kan
kanske få tale med Dem derinde — nu?

Bast. Nei (til frøkenen). Nei maken til sødme som en ung
pike kan ha, det er ingenting som en ung pike i hele livet! Og
blond er De også. Jeg så det straks i kvæld da De kom op til
Deres forlovede, jeg gav visst et lite rop.

Blumenschøn (smiler overbærende). Du tror vel ikke
alt han sier Fanny?

Frøkenen. Nei, men dere er så — jeg blir bare forfjam-
set her. Men det er slik en deilig kvæld!

Løitnanten (nær bort til Bast og halvt hvisker). Men
siden så skal vi ikke bestille andet end å skyte hverandre.

Frøkenen. Hvad er det? Skal dere skyte hverandre?

Bast. De tror vel ikke alt han sier — mellem glassene!
Sæt Dem, hr. løitnant.

Fruen. Jeg tænker på det De sa, Fredriksen. — Bryr De
Dem om et glas til? (Bast skjænker).

Fredriksen. Deres ævne, frue, til å træffe ens smak den
er — I (drikker).

Fruen. Men nu skal De ikke være så bitter, Fredriksen.
Det er visst ikke nogen tilfredsstillelse for Dem at folk for-
ulykker. At De sitter dernede og ser på det.

Fredriksen. Joda. Nei det vil si, man må jo lægge et
godt panser av whisky om sit hjærte før man utstår det. Nei
tvertimot det er ingen tilfredsstillelse, frue. Det er bare de
værste som kan glæde sig over slikt. Men som sagt: glasset og
musiken og livet og døden og slikt noget, hehehe. Man sitter
tilslut som en liten blåfrossen livsgnist på tribunen og spiller.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:58:09 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-15/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free