- Project Runeberg -  Samlede verker / 15. Dronning Tamara, Livet ivold, Det vilde kor, På gjengrodde stier (6. utg.) /
255

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På gjengrodde stier (1949)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

255

svar for mig, men jeg tier med det. Kunde jeg ikke minde om
de gamle nordmænd som hilste med fremrakt høire hånd for
å vise at de kom uten våpen. End da jeg stod sammen med den
japanske minister i en elevator i Oslo og vi begge var like høf-
lige og ikke vilde stige ut først. Heller ikke angrer jeg på at
jeg reiste mig og overlot min plass til en dame som kom ind
i en sporvogn i Versailles. Nu reiste riktignok også alle her-
rene sig, men jeg kom først. Det var en pen gammel dame
med enkeslør og et perlebånd om halsen, kanske en hertuginne
av blodet sandelig, hun kunde adoptere mig. Men jeg gav ial-
fald disse herrer, disse franskmænd, en leksjon i høflighet som
de ikke glemmer, jeg var først.

Ja det var i de unge dager som ingen interesse har nu mere
og derfor ikke skal nevnes. Men selv i Nordland, i Salten fog-
deri, mindes jeg at vi la luen ydmykt under venstre arm og
hilste freden! når vi kom ind, signe arbeidet! til dem som holdt
på med noget og bli i freden! når vi gik igjen.

Det var vår hilsen.

*



Idag den 22. september atter kaldt til forhørsdommeren.

Det er tidlig om morgningen, litt for tidlig for mig og hele
gamlehjemmet. Jeg kunde blit varskud, men det blev jeg ikke,
hvad er telefon til? Det står ikke på for en politi, han kan lett
nok stige ind i en bil og komme, men fangen han har bare å
følge som han står og går. Jeg vilde gjerne ha vært færdig og
klædt når jeg skulde møte for forhørsdommeren. Også i czar-
tidens Rusland fik de et suk for sig. Her var det ikke så.

Jeg mumlet en undskyldning, og den gamle fine forhørsdom-
mer undskyldte mig. Ellers var det ikke stort han vilde: min
fastsatte tid var ute idag, og nu skulde vi forlænge tiden til
23. november. Det blev klargjort, skrevet og støttet med for-
skjellige spørsmål som dommeren la skriftlig for mig for å
slippe å tale ind i mine døve ører. Jeg svarte efterhvert og fast-
holdt min tidligere forklaring at jeg stod inde for det jeg hadde
gjort.

Så var vi ferdige og jeg kunde kjøres tilbake og få klær på
mig.

*



To nye måneder — godt, det ændrer ikke noget for mig fra
eller til. Egentlig hører jeg ikke til her i gamlehjemmet, jeg er
en uvedkommende, men de gamle er venlige og lar mig ikke
merke det. De har frivillig søkt hit som det høveligste sted å

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:58:09 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-15/0257.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free