- Project Runeberg -  Samlede verker / 15. Dronning Tamara, Livet ivold, Det vilde kor, På gjengrodde stier (6. utg.) /
273

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På gjengrodde stier (1949)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

213

tet så ravgalt nede fra veien? Manden har vært på byggearbei-
de i Amerika, så han vet vel hvad han gjør. Men jeg tar mig
ikke sammen og går og undersøker hvem av os som har feilen.
Det vilde jeg ha gjort ifjor, før jeg kom i doktorhænder.

Jeg har længe grublisert på å reparere mine galosjer nu imot
høsten. De er fra første verdenskrig, men de har gode såler
enda, det er bare at høire galosj er revnet og vil ikke sitte på
foten. Den har plaget mig i årevis, men nu er den blit rent gal
fordi jeg kom til å snuble i den og fik bære den hjem i hånden.
Den galosj begynder å bli et kors for mig. Jeg syr den ihop
med god stærk uldtråd, men det går ikke, det revner for stin-
gene og gjør alt verre. Så er det ikke mere å si om det heller,
men det har vært gode galosjer, jeg har gåt i dem i mange land
med sin revne, og de fulgte mig til Wien og til Hitler en navn-
gjeten gang. Nu skulde jeg kaste dem aldri så langt bort var
det ikke fordi mine sko trængte til disse tykke såler å gå på. Det
ene henger ihop med det andre. Og jeg har surret min galosj
med den ene skolissen.

*



En, to, tre, fire — slik sitter jeg og noterer og skriver små-
stubber for mig selv. Det er ikke til noget, men bare gammel
vane. Jeg lækker varsomme ord. Jeg er en kran som står og
drypper, en, to, tre, fire —

Er det ikke en stjerne som kaldes Mira? Jeg kunde ha set
efter, men jeg har ikke noget å se efter i. Det samme kan det
være. Mira er en stjerne som kommer, lyser litt og blir borte.
Det er hele levnetsløpet. Og menneske, her tænker jeg på dig.
Av alt levende i verden er du født til næsten ingen ting. Du
er hverken god eller ond, du er blit til uten et tænkt mål. Du
kommer fra tåken og går tilbake til tåken igjen, så hjertelig
ufuldkommen er du. Og menneske, setter du dig op på en sjel-
den hest så er det ikke noget som gjør den hesten sjelden
mere. Støtt så, dag og vei, sakte —

Hopper du av og slår din hat i jorden for to øine, to øine som
du møter? Det har du ikke liv til.

Just nu hvirvler det op fra undergrunden en ny og håpefuld
slekt. Den er så nys født og uskyldig, jeg læser om den, men
kjender ikke noget navn, det samme kan det være. Det er van-
drelys alle tilhope, de kommer, skinner litt og blir borte. Kom-
mer og går, som jeg kom og gik.

Jeg hadde engang en morbror i Hamarøy, en meget ugift
peppersvein, gjerrig og sint, meget taus, et såkaldt godt hode

18 — Hamsun XV

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:58:09 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-15/0275.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free