- Project Runeberg -  Samlede verker / 2. Redaktør Lynge, Ny jord, Pan (6. utg.) /
248

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ny jord (1893) - Seksti fold - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SEKSTI FOLD
I

Et selskap av damer og herrer var samlet nede på bryggen,
det var det selskap som skulde på seiltur med Aagots jagt.
Man ventet bare på Paulsbergs som endnu ikke var kommet.
Irgens var allerede utålmodig og sa spydigheter: var det ikke
bedst å sende selve jagten op til Paulsbergs og hente dem ær-
bødigst? Da Paulsberg og frue endelig kom gik man straks
ombord og krydset ut av fjorden.

Tidemand hadde roret. Et par av Ole Henriksens bryggefolk
var med som mandskap. Ole hadde virkelig ordnet denne tur
på bedste måte og tat med en utsøkt proviant. Han hadde
husket alt, ja han hadde ikke engang glemt brændt kaffe til
Irgens. Men Coldevin hadde det ikke været ham mulig å finde
og journalist Gregersen hadde han med vilje undlatt å invitere;
Gregersen kunde let ha set et eller andet telegram fra Rusland
og utbasuneret det for selskapet.

Tidemand talte ikke, han så ut som om han hadde hat en
våken nat, kanske to våkne nætter nu. Da Ole spurte hvor-
ledes han hadde det svarte han at det gik an, svarte smilende
at det gik an. Men forresten vilde han be om å få beholde
plassen ved roret.

Og jagten la ut imot havskjærene.

Fru Hanka sat helt forut, hendes ansigt var friskt, hun hadde
kastet sin forværks kåpe ganske løst om sig og Milde bemærket
at det var malerisk.

Gid det forøvrig var pjoltertid snart! sa han høit og leende.

Ole bragte straks flasker og glas frem. Han gik om blandt
alle og pakket sjal og tæpper om damerne. Ja man skulde ikke
le av det, vistnok skinnet solen, men det trak på sjøen! Ole
holdt sig mest agterut, han tilbydde Tidemand gang på gang
å avløse ham ved roret, men Tidemand avslog det. Nei det var
ham en ren velsignelse å få bli stående, så slap han å passiare,
han dudde så lite til det idag.

Tap nu ikke motet aldeles. Har du hørt noget nærmere?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-2/0252.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free