- Project Runeberg -  Samlede verker / 3. Siesta, Victoria, I æventyrland (6. utg.) /
14

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Siesta (1897) - Dronningen av Saba - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

14

ner kontant, fan ta mig om det ikke gjorde! Men det var klart
at Dronningen av Saba skulde til Stockholm nu også likesom
sist, for fire år siden.

Vi kjører i time efter time, jeg passer på ved hver eneste
station, men hun stiger ikke ut. Jeg ser hende i kupévinduet
og hun iagttar mig opmærksom; ak hun hadde ikke tapt noget
av sine følelser for mig, det så jeg klart. Men en smule for-
legen var hun og hun slog øinene ned når jeg passerte vin-
duet. Jeg hilste ikke, det glemte jeg hver gang, hadde hun ikke
været indeklemt i en sådan æske av en damekupé vilde jeg
naturligvis ha gjort hende min opvartning for længe siden,
mindet hende om vort gamle bekjendtskap, om at jeg rent ut
sagt hadde sovet i hendes seng engang. Jeg vilde ha glædet
hende med at jeg hadde sovet utmærket, helt til klokken ni.
Hvor de fire år hadde gjort hende herlig, nu var hun mere
end nogensinde majestæten og kvinden.

Og time efter time gik, det hændte intet andet end at vi
ved femtiden kom til å kjøre over en ku, vi hørte hvorledes
benene knustes og vi stanset et øieblik for å undersøke skin-
nerne og gik så igjen. De to reisende er gåt over til å tale
om dampskibsfarten på Øresund og de er atter overordentlig
interessante. Hvor jeg led, hvor jeg led! Og hvorledes var det,
gik det ikke et menneske og ....

T’il helvede med mennesket i Malmö!

Videre, altid videre, vi passerer Elmhult, Liatorp, Vislanda.
Ved Vislanda går Dronningen av Saba ut, jeg slipper hende
ikke et øieblik avsyne; nå, således, — hun kommer tilbake igjen.
Godt, og vi kjører atter.

Så kommer vi til Alfvesta, togskifte for Kalmar.

Her går Dronningen av Saba atter ut; jeg står og ser om
det igjen er således, men dennegang går hun over i Kalmar-
toget. Jeg var ikke forberedt på dette, jeg blir høist forbauset
og kommer ikke til å gjøre noget ved det før det næsten er
for sent. Over hals og hode kommer jeg ind i Kalmartoget jeg
også idet toget ruller avsted.

En eneste mand i kupéen, han ser ikke engang op, han læ-
ser. Jeg kaster mig ned, jeg læser også. Et par minutter efter
hører jeg:

Billetten!

Det er en ny konduktør.

Billetten, javel! svarer jeg og gir ham min billet.

Den duger ikke, sier han, dette er Kalmarlinjen.

Duger den ikke, sier De?

Ikke på denne linje.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:01 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-3/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free