- Project Runeberg -  Samlede verker / 3. Siesta, Victoria, I æventyrland (6. utg.) /
83

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Siesta (1897) - Litt Paris

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

83

fortid er stor, de lever på den; en general i uniform blir deres
Gud og de sukker efter den monarkiske pragt. Budene i minis-
terierne går endnu med tosnutet hat.

Min herre — min herre!

Utenfor hotellet sitter en aften kjøkkengutten som vasker
op og en av kokkene. De sitter og snakker sammen efter endt
dagverk. Så reiser kjøkkengutten sig og sier:

Godnat, min herre.

Og kokken svarer:

Godnat, min herre.

Formen er ikke glemt ....

En dag kom et brev. Det var svar på en bøn om et stævne-
møte. Den unge dame var nylig blit enke, hun hadde sorg og
hun skrev på sortkantet papir. Men hun lovet å komme til
stævnemøtet.

Jeg vet at det er sandt, jeg så det sortkantete brev.

En fortæller:

En morgen klokken fem. Jeg er oppe allerede fordi jeg ikke
har sovet den hele nat. Jeg er forlatt og fattig; det er ingenting
som mangler mig, bare at et brev jeg har fåt har gjort mig
forlatt.

Jeg går ut fra mit kammers, ned på gaten og tumler ind i
en kuskekneipe. Jeg forlanger kaffe og cognac. Der sitter alle-
rede kuskene og får sin første lille frokost, fem kusker som taler
høit og spiser.

Jeg går med et lite fotografi i hånden, jeg ser på det og
læser utallige ganger de to tre ord som står på baksiden. Nu
er jeg blit bedt om å brænde fotografiet, men jeg har ikke
brændt det i nat. Jeg rækker det til kusken ved min side og
han ser på det, smiler og sier at jeg har god smak.

De tar visst feil, sier jeg, det er min forlovede.

Og da berømmer han mig endda mere for min gode smak.
Han rækker billedet videre til sine kamerater og sier op igjen
at det er min forlovede. Alle beundrer det og glæder sig over
det og taler høit og smiler over det.

Det vil si det er ikke mere min forlovede, bekjender jeg. For
jeg har fåt hendes siste brev igåraftes. Jeg har brevet her, hun
skriver det.

Jeg viser dem også brevet og sier dem hvor det står at hun
ikke vil mere. Og kuskene kan ikke læse mit sprog, men når
jeg viser dem hvor det står nikker de og blir alvorlige på mine
vegne.

Vi drikker sammen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:01 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-3/0087.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free