- Project Runeberg -  Samlede verker / 4. Kratskog, Sværmere, Stridende liv, Under høststjærnen (6. utg.) /
251

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Stridende liv (1905) - Vagabonds dager - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

251

kom til farmen og det intet stod i dem om indbruddet blev
- jeg motig igjen og hadde ingen bekymringer mere. Enten hadde

da Jess slet ikke brutt ind i pengeskapet, men bare villet blære

- sig for mig for å vise sit mot, eller banken var røvet, men

|

George hadde for sin egen skyld ikke tordet mælde det. Jeg

- hørte siden at George var søn av byens rike møller, så hans

far hadde vel i tilfælde dækket underbalancen.

Fred stak mig daglig ut hos Alice. Jeg kunde gjøre hvad jeg
vilde så stod han mig iveien og seiret. Allerede under ind-
høstningen hadde han gåt og pyntet sig mere end os andre og
når han skulde ind til måltiderne stod han længe og delte
sit lyse hår efter en strek. Det græmmet ham at han hadde
mistet sin ene øientand og at hullet blev synlig når han lo.
Hvad skulde da jeg si som hadde mistet næsten alt mit hår
på prærien og var blit næsten skaldet på et år! Jeg hadde
desuten ophørt å barbere mig, jeg lot mit stive skjæg stå,
dertil kom at sol og veir hadde utvisket mine øienbryn. Jeg
kunde ikke måle mig med Fred.

Derimot var gamle Rodgers og hans kone meget venlige mot
mig og behandlet mig godt. Ofte kunde mrs. Rodgers si til
mig ved bordet at jeg måtte spise mere pudding eller kaker.
Nu og da spurte hun mig interesseret hvorledes det var i det
land jeg var fra, men Fred spurte hun ikke da han var født i
Amerika, endog i byen Fargo, og var bymand.

En morgen var Alice -pyntet. Jeg trodde hun skulde til
byen og snikte alt på å få kjøre hende dit; men det viste
sig at det bare var søndag og at hun hadde pyntet sig av den
grund. Jeg gik til mit arbeide idag som igår og tænkte ikke
mere på det; men om litt ser jeg Alice i al sin puds gå over
til Fred langt ute i prærien og avlægge ham et besøk. Og til
mig kom hun ikke.

Således var det hver dag. Jeg vandt ingen fremgang hos
Alice skjønt jeg både kaldte hende miss og var meget op-
mærksom. Fred var mere naturlig end jeg og gjorde sig ikke
i minste måte til. Du skal se jeg gjør for meget av det! tænkte
jeg. Men jeg hadde alt forvænnet Alice og da jeg ophørte å
si miss og bare kaldte hende Alice opfattet hun det som en
pågåenhet fra min side og hun svarte mig ikke.

En dag bragte jeg til utførelse et knep som jeg hadde ut-
tænkt. Det tordenregnet i flere timer så det blev umulig å
pløie, vi spændte da fra og gik hjem. Jeg hadde ikke nogen
tør trøie, men jeg tok en tør skjorte på og satte mig i skjorte-
ærmer ind i stuen hos familjen hvor det var varmt. Her be-
gyndte jeg å skrive et par brever, jeg vilde vise min store

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:41 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-4/0255.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free