Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Benoni (1908) - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10
II
Når den ansete præst i nabosoknet hr. Jacob Barfod sendte
bud efter nogen at han vilde tale med ham på sit kontor, da
var det bare å gå. Han hadde to dører for sit kontor, den ene
utenpå den andre, og allerede imellem disse to dører pleiet folk
å stryke luen av.
Han sendte bud efter Benoni næste gang han kom med post.
Det har jeg for min stormotige mund! tænkte Benoni angst.
Præsten har hørt hvad jeg har skrytt med og nu vil han ruinere
og ødelægge mig. Men når han hadde fåt bud så var det bare
å gå. Benoni strøk luen av mellem de to dører og trådte ind.
Men præsten var ikke farlig idag. Han hadde tværtimot å be
Benoni om en tjeneste.
Du ser disse blårævskind, sa han. Jeg har hat dem siden tidlig
i vinter. Jeg blir ikke av med dem her. Ta dem med til Mack
på Sirilund.
Benoni blev så forunderlig lettet at han begyndte å sludre:
Ja det skal jeg sandelig gjøre. Og det i denne kvæld, klokken
seks i kvæld.
Si Mack fra mig, at blåræv står i otte, ti speciedaler.
Benoni sludret igjen i sin store lettelse:
Ti speciedaler? Si tyve. De skal ikke gå for nogen røverpris,
slet ikke.
Og så bringer du mig pengene, Benoni.
Næste tur. Så sikkert som jeg står her en syn.... Jeg skal
lægge pengene like på Dokkers bord.
Da Benoni gik hjem over fjældet kjendte han hverken sult
eller træthet av lutter tilfredshet med sig selv og livet. Se, præs-
ten begyndte allerede å bruke ham til tjenester, han indlemmet
ham på en måte i familjen. En dag vilde vel frøken Rosa gjøre
et skridt til.
Han fik ganske rigtig ti daler stykket for rævebælgene og
Benoni bragte pengene trygt og sikkert tilbake. Men dennegang
var præsten fraværende, han traf fruen og måtte levere sedlerne
til hende. Han fik kaffe og skjænk for umaken.
Og atter gik Benoni hjemover til sin stue ved kysten. Han
tænkte mange tanker. Nu måtte frøken Rosa gjøre noget; det
led til våren og tiden var inde til en avgjørelse.
Så skrev han et brev til præstens datter og fik det godt til.
Han bad hende tilsist med rene ord om ikke aldeles å slå hån.
den av ham. Og ærbødigst Benoni Hartvigsen, stævnevidne.
Brevet bragte han selv ....
Men nu blev ikke livet høflig mot Benoni mere. Hans skryt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>