- Project Runeberg -  Samlede verker / 5. Benoni, Rosa, En vandrer spiller med sordin (6. utg.) /
51

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Benoni (1908) - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

51

Jeg sitter her og snakker og snakker, men å hvor du er De
å høre på mig. Det lægges ikke større beslag på mig. Vil
værsågod gjøre den minste mine til at du aner min tilværelse. N

Taushet.

Nei vet du hvad! sa han og reiste sig. Her kommer jeg til-
bake til — fædrelandet på en måte og det første jeg gjør er å
He hit til dig....

Rosa så med åpen mund på ham.

Ung Arentsen utbrøt:

Der slog jeg en gnist av dig. Der smiler du. Å Gud, dit
glødende kobbersmil og dine vaskeægte læber!

Nei, er du gall utbrøt Rosa på sin side.

Ja, svarte han øieblikkelig og nikket. Siden jeg kom hjem
har jeg været gal. Vet du hvad jeg har hørt om dig? At du
er forlovet med Postbenoni. Har du selv hørt maken? Gal, sier
du. Nei lam, avgåt tværs av ved døden eller slikt noget. Jeg
går om dagen og snuser til hver evige råd som jeg kan tænke
op, men de duger ikke. Da jeg gik hitover idag bad jeg en bøn
til Gud. Den var visst ikke noget videre og jeg anholdt ikke om
så meget, men meningen var at jeg anholdt om å beholde min
forstand. P-o-s-tbenonil Men end jeg da? Gal, sier du. Jada,
gal og syk. Jeg står her og ligger formelig tilsengs. Ja det gjør
jeg. Jeg er så dørgende fuld av sykdommer at det kunde om-
bringe en slipsten.

Men Herregud! utbrøt Rosa igjen og i den høieste fortvilelse.
Er det nogen slags mening i dette!

Han blev litt slått av dette ægte utbrudd, en trækning gik
over hans ansigt og han sa i en spakere tone.

Nå, si altså et ord og jeg sætter egenhændig min hat på nogen
få hår og går min vei.

Da hun hadde sittet og tænkt en stund til så Rosa op med
høit hode og sa:

Jaja nu kan det jo være det samme. Men jammen synes jeg
at tonen.... Du kunde gjærne være litt alvorligere. Jeg skulde
ha skrevet til dig om det som foregik, men... Ja vi er forlovet,
det måtte jo ha en ende. Det samme kan det være.

Ikke så trist! Lat os bare snakke litt om det. Du vet jo at
vi er verdens bedste uvenner.

Det er ikke mere å snakke om. Vi har da snakket nok; jeg
tror det er fjorten år siden vi begyndte.

Ja det er i grunden en fabelagtig troskap. Om du gjør dig
en sviptur ind i menneskeheten og søker efter maken til slik
troskap så vil du ikke finde den. Nå, men nu kommer jeg altså
tilbake til fædrelandet.....

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-5/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free