- Project Runeberg -  Samlede verker / 5. Benoni, Rosa, En vandrer spiller med sordin (6. utg.) /
154

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Benoni (1908) - XXVIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

154

aldrig været flinkere til å leve end nu og aldrig hadde han hel-
ler farvet hår og skjæg med større omhu. Han hadde tanke for
alt. Da de nye store fartøier kjøptes blev vængen på dem alle
utvidet og malet i lyse farver. Det virker godt ikke alene på
føreren, sa Mack, det virker også tilbake med anseelse for rede-
riet. Ellers hadde Mack fåt meget tilovers for et mindre damp-
skib som han hadde set tilsalgs i bladene; ved den første nye
utvidelse av fiskebedriften i Lofoten vilde han stemme for å
kjøpe dampskib.

Han glemte heller ikke nu mere end før å styre med faderlig
hånd sakerne hjemme. Da Benoni holdt på sin gamle fælle
Svend vægter til fører for et av de nye fartøier begyndte Mack
straks å tænke på at så kunde jo ikke Svend og Ellen længer bo
i et kammers. Det blev indredet et stort nyt hjem til dem i den
andre enden av borgstuen, der hvor fogden hadde hat sit kon-
tor under tingmøterne.

Iår solgte ikke Mack al fjær og dun fra sit vær. Han lot vælge
ut noget av den fineste vare og sy en vidunderlig dyne til sig
selv derav, og det skulde være hans nye dyne til badekarret.
Unge Petrine i Torpelviken, den siste stuepike som var bare i
sit syttende år, hun kunde vel ikke håndtere gamle tunge saker,
og desuten tiltalte det Mack at han hadde en ny badedyne for
hver stuepike som kom: så kunde den være grøn en stund når
den hadde været rød eller blå eller gul en stund. Å, men nu
gik det galt, gjorde det, med fjæren til den nye dyne. Den lå og
blev tørket og pent krøllet på en lem i eldhuset og en morgen
var den opbrændt. Ingen hadde gjort det, ingen forstod hvor-
ledes det var gåt til. Og Ellen, hun som Ellen stuepike engang
var, hun ropte værst om ulykken og sa at hun hadde ikke gjort
det. Men jeg forstår nu heller ikke hvad han skal ha en anden
badedyne for, sa hun; for han skal ikke engang ha en anden
badedyne! sa hun til Bramaputra. Men Mack han tænkte ander-
ledes. Nu kom julen, ja nu kom julaften, og han visste hvad
han vilde. Han lot slå op en plakat på kramboden at han kjøpte
fin fjær og dun til høi pris straks. Og var ikke dette det samme
som at det utgik en befaling om å komme med fjær? Det kom
da også velsignet med fjær til Sirilund i de dager, ja like til
Mack selv sa stop.

Og Rosa hun blev. Og Mack vilde ikke været den faderlige
herre for alle hvis han ikke også tænkte på Rosas ve og vel.
Hvorfor kunde hun ikke slå til og styre huset for Benoni? Hun
var jo blit fri. Han vilde lette hende skridtet og få det til å se
bedre ut i hendes øine, han sa:

Også av en anden grund burde du tænke på å komme og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-5/0156.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free