- Project Runeberg -  Samlede verker / 5. Benoni, Rosa, En vandrer spiller med sordin (6. utg.) /
375

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vandrer spiller med sordin (1909) - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

379

stauret alt. Vi hadde store akrer med tyk, trind rug og dertil
store akrer med byg og havre som endnu ikke var modne. Det
var et rikt landskap å arbeide i. Såkløveren hadde begyndt med
frøsætningen, men turnipsen var ikke stor. Den manglet rot-
bløite, sa Nils dreng.

Nogen ganger tok kapteinen mig til å bringe og hente post,
en dag bragte jeg et brev fra ham til fruen. Han leverte mig
flere brever på en gang og fruens lå i midten; det var adresseret
til hendes mor i Kristianssand. Da jeg kom hjem igjen om kvæl-
den med post sa kapteinen som det første ord: Du leverte vel
brevene? Ja, svarte jeg.

Det gik en tid. Så vilde kapteinen ha mig til i våte dager når
vi ikke kunde utrette stort på jordet å male et og andet ind-
vendig i hovedbygningen. Han viste mig lakfarver han hadde
skaffet og sa:

Se nu her først og fremst trappen. Jeg vil ha den hvit og jeg
har skrevet efter en mørkerød løper til den. Siden. er det nogen
dører og vinduer. Men det haster i grunden med dette arbeide,
jeg har glemt det altfor længe.

Jeg var ikke i tvil om at kapteinen her hadde fåt en god ide.
Han hadde i mange år gåt og suset og duset uten å bekymre sig
om sit hjems utseende, nu hadde han fåt syn for det igjen, det
var en slags opvåkning. Han viste mig om oppe og nede og
pekte ut det som skulde males. Jeg så billeder og buster på
denne vandring, i stuen en svær løve av marmor og malerier av
Askevold og den store Dahl. Det var vel arvede saker. Fruens
værelse i anden etage syntes endda bebodd, alskens småting lå
der endnu like pent på sin plass og det hang tøi på knaggene.
Hele huset var gammelt og fint, med stukværk i takene og væg-
gene tildels dyrt tapetseret; men al maling var gulnet eller faldt
av. Og trappen var bred og makelig med repos og mahogny
håndtak.

Mens jeg holdt på med denne maling kom kapteinen en dag
og sa:

Ja nu er det nok kornberging; men det haster med malingen
også, min kone kommer snart. Jeg vet ikke hvad vi skal gjøre.
Det vilde være morsomt om det var oppusset også.

Så har han vel kaldt fruen tilbake i det brev! tænkte jeg. Men
jeg tænkte videre: det er gåt adskillige dager siden han skrev
og jeg har været på posthuset siden, men det er intet svar kom-
met fra fruen, hendes skrift kjender jeg fra seks år tilbake.
Kapteinen tror vel at når han sier Kom så kommer hun. Nå,
kanske han har ret heri, hun gjør sig vel bare istand. Hvad
vet jeg!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-5/0377.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free