- Project Runeberg -  Samlede verker / 5. Benoni, Rosa, En vandrer spiller med sordin (6. utg.) /
405

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vandrer spiller med sordin (1909) - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

405

det var hun altså ikke, det var ikke dit hun var reist. Det var
mere end sørgelig altsammen.

Drengen spurte:

La hun ikke et brev igjen?

Men nei det lå intet brev. Derimot hadde Ragnhild gjort
noget på egen hånd som hun kanske ikke skulde gjort: hun
hadde kastet i komfuren de fotografierne på flygelet. Var det
galt?

Neida, Ragnhild, neida.

Hun fortalte videre at hun også hadde set gjennem fruens tøi
og sorteret ut alle lommeduker som ikke var hendes. Å hun
hadde fundet flere ting på hendes værelse, en broderet væske
med ingeniør Lassens bokstaver, en bok med hans fulde navn,
noget sukkertøi som var pakket i en konvolut med hans utskrift
på, og alt hadde hun brændt.

Ja Ragnhild var en ualmindelig pike. Make til instinkt! Var
hun fan som var gåt i kloster” Hun som hadde hat så meget
bruk for den røde løper i trappen og de mange nøkkelhul.

For mig og mit arbeide passet det ganske godt at kapteinen
ikke hadde kaldt på skyss før nu, grøften var nu færdig i hele
sin længde og til å lægge ned rørene trængte jeg ikke Nils. Der-
imot måtte jeg ha alle mand når jeg skulde begrave dem. Det
var forøvrig igjen blit regn og mildveir med mange varme-
grader.

Det var mig vel et stort gode i disse tider at jeg hadde vand-
ledningen å gå i spænding for, det tok bort fra mig mangen
grille som jeg nok ellers vilde fåt. Iblandt knyttet jeg næverne
og hadde det pinsomt, og var jeg alene ved dammen kunde jeg
stå og skrike imot skogen; men det var ingen mulighet for mig
å reise væk. Hvor vilde jeg desuten hen?

*



Kapteinen kom.

Han gjorde straks en runde gjennem hovedbygningen, var i
stuen, i kjøkkenet, gik til værelserne ovenpå og kom ned igjen,
alt i pels og botforer.

Hvor er fruen? spurte han.

Fruen reiste for å møte kapteinen, svarte Ragnhild. Vi trodde
hun hadde kommet nu.

Kapteinens hode begyndte å lute fremover. Så sa han for å
prøve sig frem:

Hun kjørte altså med Nils nedover? Det var da ærgerlig at
Jeg ikke undersøkte bedre på stationen.

Da sa Ragnhild:

Nei fruen reiste søndag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-5/0407.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free