- Project Runeberg -  Samlede verker / 6. Børn av tiden, Segelfoss by (6. utg.) /
18

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Børn av tiden (1913) - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

18

er i orden sætter han sig i og kjører veien bak uthusene for at
ikke fruen skal høre bjælderne ind til sig og bli urolig.

Ja han kjører selv efter doktoren.

Han kjører hastig, kjører meget hårdt, kommer til Ura, skifter
ind det grå, spand for slæden og kjører igjen. Han kommer til
doktorens hus.

Hadde det nu ikke været løitnanten på Segelfoss så vilde
distriktslægen helst hat fred i nat.

Han byr brændevin, byr forfriskninger, husholdersken kom-
mer og byr kaffe og kaker, løitnanten takker og svarer til
alt: Jeg henter bare lægen i kvæld.

Så sitter de i slæden. De taler ikke stort på veien, de kjender
næsten ikke hverandre, doktoren er den unge distriktslæge
Ole Riis. Ved Ura skifter atter løitnanten ind det brune spand
som nu har hvilet i nogen timer, og avsted bærer det igjen.

De kom til Segelfoss klokken to. Barnet var født.

Barnet, den fjerde Willatz Holmsen, fødtes just til jul og
selve julnatten. Det var næsten overnaturlig. Men morn blev
meget syk, det støtte vel noget til, den unge doktor fik leilig-
het til å vise hvad han kunde gjøre. Han blev på Segelfoss
til juldagene var over, tilslut blev han hentet til hovedsognet
igjen, ellers hadde han kanske været længer. Fruen kom til å
sætte megen pris på ham da hun hadde overvundet sin rædsel
for hans skjæggede hænder.

*



Vinteren lakket, fruen blev frisk og barnet blev måned efter
måned ældre, alt gik utmærket. Naturligvis var fruen blit noget
mager og hendes næse så stor, men hun var for optat til å tænke
videre på sit ytre menneske nu. Hun hadde barnet og det var
nok, en makeløs gut, et skrik som en naturmagt, sint og urime-
lig, å så søt. Og nu kom tænderne.

Han skulde jo været døpt i den nye kirke når ret skulde
være, men. Ja hvad mener De, Adelheid?

Fruen svarer at tanken tiltaler hende.

Å hun var blit så meget snillere og medgjørligere fruen nu,
et godt menneske. Når kunde kirken bli færdig?

Nøiagtig kunde det ikke sies; engang til næste vinter. Muren
stod der alt, takpanderne var færdige fra teglværket.

Ja muren den var ingenting. Løitnanten hadde rigtig bereg-
net at da kirken skulde stå på nordsiden av kirkegården vilde
det så godt som ingen mur behøves for å få tomten vandret.
Muren kom op i høst, den var ingenting. Og takpanderne de
var heller ingenting. Nu var det bygningen!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-6/0020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free