- Project Runeberg -  Samlede verker / 6. Børn av tiden, Segelfoss by (6. utg.) /
236

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Segelfoss by (1915) - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

236

med. Og han bad for spøk frøken Mariane om ikke å ridse med
sine diamantringer, det var ikke pent, sa han, og frøken Mariane
hadde virkelig ikke tænkt å ridse heller, svarte hun og lo. Men
frøken Mariane hun har tre fire kostbare diamantringer som
hun kunde ridse med! — Jaså, svarte fru Landmarck bare for
ikke å si fru Irgens imot. Men allikevel blev fru Irgens atter
krænket, for hun gjentok spørrende dette: Jaså? Jeg sier jo
ikke at det er mig som har dem, for jeg har dem ikke. Skjønt
heller ikke jeg er aldeles fri, for Irgens forærte mig et svært
dyrt bøhmisk granatsæt og det er både med armbånd og Tinger
og øredobber og halsbånd og diadem til håret, jeg tror han sa
det kostet mange hundrede kroner. — Det tviler jeg ikke på,
svarte præstefruen og var føielig igjen på sin måte. Efter vort
ringe kjendskap til bøhmiske granatstener der sørpå så koster
de kanske et tusen kroner, hvorfor da si nogen hundrede, fru
Irgens? Men der er somme som finder det mere storartet å si
seksti minutter end en time. Jeg for min del har aldrig forståt
slikt!

Herrerne kom hjem fra møllen og skilte damerne ad. Men
præstefruen erklærte på hjemveien at hun aldrig mere vilde
sætte sin fot i hr. Holmengrås hus. Det skyldte hun sig selv.

Og indtil nu hadde hun holdt ord.

Så var det bare telegrafist Bårdsen igjen — nei han gik ingen
steder til folk og hr. Holmengrå traf ham bare på veiene og på
telegrafkontoret. Det var altid kort og høflig tale mellem disse
mænd, ikke mere, ingen ordinær omgang. Men da hr. Holmen-
grå hadde været ti år på Segelfoss og holdt et slags jubilæum da
flaget stationsbestyreren med telegrafens splitflag, hvad mente
han med det? Han flaget ellers aldrig utenfor reglementet. Om
kvælden blev han indbydd til brukseieren, men han takket og
avslog på grund av ekstratjeneste. Lille Gottfred, hans kollega
på stationen, sa at Bårdsen hadde ikke klær.

Alt i alt var da hr. Holmengrås liv på Segelfoss blit meget
ensformig og utrivelig, ingen å slutte sig til og få å tale med.
Selve driften skulde heller ikke opmuntre ham, arbeiderne mur-
ret og møllerne mol iblandt med ringe fordel. Han hadde to
ganger måttet lægge på priserne, den siste gang skrev Segelfoss
Tidende imot ham og stadfæstet at han utsuget befolkningen.

Å det var ikke godt for brukseieren mangen gang! Nu og da
klikket også en spekulation for ham, kornhøsten i Indien blev
bedre end påregnet og han var kommet til å gjøre for dyre ind-
kjøp; når da dette sivet ut skrev Segelfoss Tidende at bruks-
eieren hadde lidt et kraftig tap, men at det var løn som forskyldt,
man skulde ikke spekulere i Indiens nød. Ned med kapitalen!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-6/0238.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free