- Project Runeberg -  Samlede verker / 6. Børn av tiden, Segelfoss by (6. utg.) /
312

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Segelfoss by (1915) - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

312

han blev sikker og sint, han talte uvørent til sin herre, duttet
ham og kalde ham Tobias: Vi vet hvor du er ifra, sa han, du er
ifra en holme og heter Tobias, det er nu ikke du som er paven
i Rom. For du skal bare si et eneste ord til så går jeg, sa Aslak.

Ja gå ned til bryggechefen og få din betaling, nikket hr. Hol-
mengrå.

Men Aslak måtte vel stå der med et svært godt argument i
bakhånden, med en diger trumf, han lo så småt av sinne og for-
urettelse. Han fik øie på ung Willatz som stod der litt avsides
og var uberørt av tingene, og spurte:

Er det han som står der som har gjort dig så krønsk idag,
Tobias?

Nu går dere på arbeide eller slutter, folk! ropte brukseieren
med høi røst. Du, Konrad, slutter også med det samme!

Men Aslak hadde nu engang begyndt med å sætte ung Willatz
i forbindelse med katastrofen, han kunde ikke så straks for-
late ham: Er det kanske mågen din han der? spurte han bruks-
eieren; tak ham hit så vi kan få hilse på ham! — Endelig gik
det vel op for ham at også Konrad var opsagt og da lysnet han
rent i ansigtet av argument og trumf og han sa: Nå, det er du
og jeg, Konrad!

Avgjørelsen var fattet og besked git, hr. Holmengrå med sin
ledsager begyndte å gå nedover veien igjen. Brukseieren syntes.
ikke å ha nogen større fornøielse av sin kraftige optræden,
han gik fremdeles bøiet. Det var ufattelig, en konge skulde vel
kneise, den gamle sjømand og æventyrer skulde vel egentlig
ikke være tilfredsstillet uten ved et par revolverskud tilslut.
Han så op på ung Willatz med sine vassblå øine og sa: Jeg har
i flere år ikke hat nogen glæde!

Var dette oprigtighet hos den overlegne herremand?

Nu ropte Aslak efter dem:

Du liker ikke han Konrad, skjønner jeg, han tok støvlerne dine
til dans — haha, du store verden! Men hvor går du selv til dans
om nætterne, Tobias? Tror du vi estimerer dig, din frimaur!
Du går til stuerne og til høihusene, det er nok av folk som har
set dig. Din dans det er skindfelddansen!

Aslak vedblev å bruke mund. Det var trumfen. Arbeiderne
omkring ham lo herlig, ho. Hr. Holmengrå syntes å ville gå
fortere og komme bort, han smilte ydmygt og rystet på hodet
som om han vilde si: har man hørt på maken til beskyldninger!
Willatz bleknet og stanset. Et øieblik! sa han og vendte om. Nu
går han tilbake og han tar sine hansker så sagte av mens han
går. Der kommer mågen! sa Aslak, lat os hilse på mågen! sa han.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-6/0314.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free