- Project Runeberg -  Samlede verker / 6. Børn av tiden, Segelfoss by (6. utg.) /
343

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Segelfoss by (1915) - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

343

hans engelske skaperi å tie. Anton foragtet sandelig engelsk
skaperi.

Jeg har hilst på kjøpmand Jensen, sa han. Han indbydde
mig til en fest på sit dunvær i høst. Det blir visst morsomt, jeg
tok mot indbydelsen. Jeg kommer igjen og vil være med.

Godt, så kommer du igjen til os! kunde Willatz ha sagt. Tak
mig med på festen! kunde frøken Mariane ha sagt. Ingen av
dem sa noget.

Sakførerens skal også ha høstfest, ytret frøken Mariane ende-
lig. Blir du med der, Willatz?

Blir jeg buden? spurte han.

Taushet.

Det kunde likne dig, sa Mariane pludselig, å late dig ind-
byde bare for så å gi avslag.

Anton så forundret på de to, de var altså uvenner, de sloss.
Han undte dem begge hvad de fik, men han vilde ikke høre
mere.

Undskyld, frøken Mariane, sa han, det var egentlig Deres far
jeg vilde træffe. Tror De jeg kan få tale med ham et øle-
blik?

Sit og vent litt så kommer han vel, svarte Willatz og laget
sig selv til å gå.

Men far er oppe ved bruket, sa Mariane. Jeg vet ikke når han
kommer hjem. Kan vi ikke allesammen gå opover og se om vi
møter ham?

Jo det kunde allesammen. Willatz litt uvillig og ved først å se
på sit ur.

De kom over på den store trafikvei mellem bruket og bryg-
gen, der stod en mand og biet. Det var Konrad. Han hilste og
trådte litt frem som for å gjøre en henvendelse, Anton var
den eneste som stanset, de to andre gik videre.

Hvorfor sa du det du sa? spurte Willatz leende. Han måtte
jo få det indtryk at vi var uvenner.

Marianes øine blev lange og smale, næsten igjenlukte.

Om han også fik det indtryk! sa hun. Det gjør jo ingenting!
Så gik hun over til noget andet: Det er ugreie med arbeiderne
igjen.

Igjen.

Jeg vet ikke rigtig grunden, det skal jo ikke stort til. Såvidt
jeg forstår er det en seddel de er blit fornærmet for, en papir-
seddel til bua. De har tat varer dernede og fåt dem skrevet på
bruket; nu har papa indført at ingen varer blir utleveret til
bruket uten efter en seddel fra møllemesteren eller arbeidsfor-
manden. Denne seddel vilde arbeiderne ha avskaffet, den var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-6/0345.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free