- Project Runeberg -  Samlede verker / 6. Børn av tiden, Segelfoss by (6. utg.) /
370

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Segelfoss by (1915) - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

370

Jeg aner artisteri og forgangne århundreder i dette.

Jeg vet ialfald en som ikke vilde spurt om pant, sa Mariane.

Rigtig! svarte Anton og blev ophidset. Det vet jeg også. Men
han er ikke forretningsmand, han er ingenting.

Han er guld! sa Mariane, hun kastet benene ned og blev
sittende på bænken.

Guld? Minst av alt. Han er ikke engang sølv. Han må hugge
i sin skog for å klare sig.

Da smilte Mariane. Men Anton skjønte ingenting, han ved-
blev:

Guld? Nei. Han har musikinstrumenter og sakser og børster
og mange par hansker og saker av onyks og malakit, men guld,
værdier —

Noget til pant? foreslog Mariane og hendes avlange øine
blev smale som kniver.

Ja noget til pant, har han det? Eiendommen hæftelsesfri?
spurte Anton.

Men er dere ikke venner? spurte hun forundret.

Jo. Men tror De ikke jeg har sagt ham såpas op i hans åpne
ansigt? Meget mere. Han er fra forrige århundrede, han går
og tøver om kunsten og naturen og staten og det etiske liv. Det
gjør ikke jeg. Jeg hører til denne verden, handler og vandler,
tjener penger og bruker penger. Tusen kroner til en mand?
Selvfølgelig, dersom De befaler det. Men jeg mente bare at
tankegangen er forældet og dum. Men selvfølgelig. Tusen kroner
dersom De vil. Jeg skal telegrafere efter dem imorgen tidlig.
Er jeg ikke snil da? spurte han og flyttet sig endda nærmere
til hendes bænk.

Godt, tusen kroner, sa hun og var ypperlig listig og forstilt.
Nei flyt Dem litt igjen, dit bort — så ja. Ser De, jeg vilde ikke
blande min far eller Willatz ind i det.

Willatz? ropte Anton. Han har ikke engang tusen kroner!

Ikke det?

Neig’om han det har! Hils ham på det fra mig!

Han har mere end De tror samme Willatz.

Har Willatz? Så det har han! Godt for ham hvis han har det!
Og i det hele tat forstår jeg ikke hele Deres Willatzeri. Det
skulde da være at De ynker ham, at De sætter pris på hans
ufarlighet. Forstår De da ikke at han tuller Dem bort? Hør
på et godt råd, Mariane, javel jeg er kommet her for å gi Dem
det, jeg er ikke kommet her for festen. Altså er det Dem jeg er
kommet for og her er jeg! Jo jeg flytter mig til Dem, for jeg
vil lægge mig for Deres føtter, se her! Går ikke an? Jeg mener
det går godt an, De kan høre på mig nu, jeg har ikke villet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-6/0372.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free