- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
13

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den siste glæde (1912) - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

13

Jeg sa til manden:

Du kommer i grunden og bringer med dig verden og livet
og åndeligheter og aviser her ind i skogene. Men lat os snakke
litt sammen. Si meg én ting: er du rædd for at man skal se
fotefarene dine imorgen hvis det kommer nysne inat?

Det blir min sak. Jeg har gåt over fjældet før og vet mange
veier, mumlet manden. Dokker kan ha tøiet for nogen få kro-
ners penger.

Jeg rystet på hodet og manden la tøiet pyntelig ned i sækken
igjen aldeles som om han eiet det. Han sa:

Jeg skal dele det op i buksetøier, så er det ikke så stort og
så får jeg det solgt.

Du skulde heller la det være til bukse, trøie og vest i ett
stykke, sa jeg, og så deler du resten op i buksetøier.

Mener Dokker det? Ja det blir kanske det bedste.

Vi regnet ut hvormeget det skulde være til en voksen
mands dragt og tok hyssingen med brevene i og målte vore
klær for å få det nøiagtig. Så skar vi et hak i tøiet og rev det
av. Foruten en fuld klædning blev det to buksetøier efter godt
mål. :

Siden bydde manden mig tilkjøps andre ting av sækken og
jeg kjøpte endel kaffe og nogen tobaksruller. Han puttet pen-
gene i en skindpung og jeg la mærke til den aldeles tomme
pung og den fattige og omstændelige måte han gjemte pen-
gene på og kjendte utenpå lommen bakefter.

Det var ikke stort du kunde sælge mig, sa jeg, men jeg træn-
ger ikke mere.

En handel er en handel, sa han, jeg skal ikke klage.

Han var nokså kjæk.

Mens han gjorde sig istand til å gå sin vei og ikke længer
brukte sit barleie kunde jeg ikke la være å ligge og ynke hans
elendige måte å stjæle på. Et tyveri av nødtørft, en flæske-
side og et tøistykke som skulde prøves avhændet inde i en
skog. Ak hvor et tyveri er ophørt å være noget videre! Det
kommer også av at lovens straf for forseelser av alle slag er
ophørt å være noget videre. Det er bare en kjedelig og human
straf, man har tat det religiøse element ut av lovene, en soren-
skriver er uten nogen mystik mere. Jeg husker den siste dom-
mer som la ut edens betydning slik som den skulde utlægges og
være av virkning. Og da isnet vi i hårroten alle ihop. Kom med
litt trolddom igjen og med litt sjette Mosebok og synd mot den
Helligånd og forskrivninger med nydøpt barns blod. Og stjæl
en sæk penger og sølvtøi på handelsstedet og gjem sækken inde
i fjældene, så det om høstkvældene kan stå et blåt bluss over

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free