- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
59

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den siste glæde (1912) - XVIII - XIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

EE

59

Reiser du nu da! sa hun bare.

Der kom grossererens bærer med tøiet; han hadde ligget over
disse dagerne her og ventet.

Så forlot grossereren gården, fulgt ned over jordet av fruen

og børnene.

*



Jeg vet ikke, — denne mand med humøret og godsligheten
og formuen og alt, kjær til børnene, alt for konen —

Var han også alt til konen?

Den første kvæld kastet han tid bort på en fest, hver nat kas-
tet han tiden bort med snork. Så gik de tre døgn....

XIX

Under slåtten er det meget morsommere hos os. Ljåer brynes
bortpå jordet, karfolk og kvindfolk er i arbeide, de går så
tyndtklædt og barhodet, de roper til hverandre og ler; stund-
om drikker de av spandet med skjørblande, og så tar de fat med
arbeidet igjen. Og der er den rette duft av høiet, den går gjen-
nem mine sanser som en hjemlandstone, den lokker mig hjem,
hjem, skjønt jeg ikke er utenlands. Så er jeg vel allikevel uten-
lands da og borte fra min rette jordbund, tænker jeg.

Hvorfor er jeg også her længer, i et pensionat med lærerinder
og med en vært som nu igjen har sluttet med al ædruelighet?
Det sker ikke noget med mig, jeg blir ikke til noget her. De
andre går ut og lægger sig på ryggen, jeg stikker mig væk og
smaker på mig selv og kjender vers i mig til natten, — det kan
gå op i op. Verden trænger ikke vers, den trænger bare vers
som ikke er sunget før.

Og Norge trænger ikke de store røde jærn, det er bygdesmed-
ene som smier nu, til mugens behov og landets ære.

Ingen turister kom, strømmen gik op og ned i Stordalen og la
vesle Reisadalen vor øde. Nu mangler det bare at Nordlands-
banen engang kommer og går op i Reisa med Bennetts og Cooks
karavaner — så ligger i sin tur Stordalen øde. Ajo husmænd
som vil drive jordbruk kan nok få høste gårdenes utslåtter på
halvt nedgjennem tiderne. Det er gode utsigter til det. Medmin-
dre da vore efterkommere er klokere end vi og ikke længer later
sig nedsmitte av turisttrafikens demoralisation.

Nu bør du ikke tro mig, lille ven, her bør du ryste på hodet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0063.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free