- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
172

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Markens grøde (1917) - Første del - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

172

Lensmanden rynket brynene og tænkte sig om: Såvidt jeg min-
des skrev jeg femti daler.

Hvor skal Dokker fare nu? spurte Isak. — Over til Vesterbot-
ten, til min kones familje. — Det blir ondt å komme over på
denne tid av året.—Det går vel. Kan ikke du følge mig et
stykke? — Jo. Dokker skal ikke gå alene. —

De kom til nybygget og lensmanden lå natten over i kammer-
set. Om morgningen tok han sig atter en sup av flasken og sa:
Jeg ødelægger visst maven min på denne turen! Han var ellers
som forrige gang da han var her, velvillig avgjørende, men vim-
set og lite optat av sin skjæbne; kanske var den heller ikke så
sørgelig. Da Isak dristet sig til å si at ikke hele lien var dyrket,
men bare litt, nogen små ruter, gav lensmanden det forbausende
svar: Det forstod jeg meget godt da jeg sat her og skrev den-
gang. Men min kjøregut, Brede, han forstod ingenting, han er
en flab. Departementet har et slags tabel. Når det var så få høi-
lass og så få potettønder på så stor indmark som jeg opgav så sier
departementets tabel at det er elendig jord, billig jord. Jeg var
på din side, og jeg skal ta saligheten min netop på det skjælm-
stykke. Det er to og tredive tusen slike karer som du vi skulde
ha her i landet. — Lensmanden nikket og henvendte sig til In-
ger: Hvor gammel er den minste? — Han er nu tre fjerdingår.
— Nå det er gut? — Ja. —

Men du skal drive på og få gårdhandelen din ordnet så snart
som mulig, sa han til Isak. Det er en anden mand som nu vil
kjøpe omtrent midtveis mellem her og bygden, men da stiger
dette stedet i pris. Kjøp nu du først, så kan det stige siden! Så har
du litt igjen for slitet dit. Det var du som begyndte i ødemarken.

Folkene var taknemmelige for hans råd og spurte om det ikke
var ham selv som skulde ordne med handelen. Han svarte at
han hadde gjort det han kunde, det kom nu bare an på staten.
— Jeg reiser ut til Vesterbotten og kommer ikke igjen, sa han
like ut.

Han gav Inger en ort og det var altfor meget. Husk på å
bringe litt slagt ned i bygden til min familje, sa han, en kalv
eller sau, hvad dere har. Min kone betaler. Tak også med et par
gjeitoster nu og da, børnene er glad i dem.

Isak fulgte ham over fjældet, og på høiden var det hård skare
så det var godt å gå. Isak fik en hel daler.

Slik för da lensmand Geissler bort og kom ikke tilbake til
bygden. Det samme kunde det være, syntes folk, han blev holdt

for en upålitelig person og en æventyrer. Ikke for det at han -

ikke visste nok, han var en vellært mand og hadde studeret
meget, men han slog for stort på og brukte andres penger. Det

| * N
|
| E
4 pr JG Å

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:30 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free