- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
240

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Markens grøde (1917) - Første del - XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

240

nu, han hadde det kanske stridt nok alene, se der var jo trøien
hans likefrem frynset ved håndleddene.

Kanske Dokker vil ha tørre hoser? spurte Inger: og kom med
et nyt par av sine egne, og de var fra hendes fineste dager og
var randede og tynde:

Nei tak, sa Geissler kort skjønt han visst var dyvåt. — Han
kunde meget heller ha kommet til mig, sa han om Eleseus, jeg
har stærkt bruk for ham, sa han og tok op av lommen en liten
tobaksdåse, av sølv og lekte med den. Det var kanske det eneste
pragtstykke han hadde tilbake fra fordum.

Men han hadde ikke ro på sig længe ad gangen til noget,
han stak sølvdåsen tilbake i lommen og begyndte på noget
andet: Men — er engen grå dernede? Jeg trodde det var skyg-
gen. Hvorfor står jordet og brænder op? Kom med mig, Sivert!

Han var oppe fra bordet og trakteringen med en gang, han
vendte sig i døren og takket Inger for maten og forsvandt.
Sivert fulgte.

De gik bortover til elven, Geissler speidet gløggt hele tiden.
Her! sa han og stanset. Og nu la han ut: Det går ikke an at
jordet ligger og svides av for dere som har en alverdens elv å
ta vand av! Engen skal være grøn til imorgen!

Den forbausede Sivert sa ja.

Du graver en passe veit påskrå herfra, jorden er jævn, ved
indtaket bruker vi en rænde. Dere som har sag har vel nogen
lange bord? Godt! Gå efter hakke og spade og begynd her, jeg
skal komme tilbake og stake ordentlig op linjen.

Så løp han til husene igjen og det svuppet i hans støvler, så
våt var han. Han satte Isak i arbeide med rænderne, med mange
rænder, de skulde lægges hist og her hvor marken ikke måtte
rotes op med en veit. Isak prøvet å indvende at vandet kanske
ikke vilde nå frem, det var for lang vei, den tørre jord vilde
drikke det før det kom til de svidde steder. Geissler forklarte
at det vilde ta litt tid, jorden vilde drikke en stund, men litt
efterhvert vilde væten gå videre — aker og eng skal være grøn
til imorgen ved disse tider! — Nå, sa Isak og begyndte å spikre
rænder av alle kræfter.

Geissler tilbake til Sivert: Det er godt, sa han, driv på slik,
det var det jeg forstod at du var en kult! Linjen skal gå efter
disse stakerne. Træffer du stor sten eller berg så vik tilside,
men i samme plan. Forstår du: i samme høide.

Tilbake til Isak igjen: Du har fåt færdig en, vi trænger kanske
seks, driv på, Isak, det skal være grønt til imorgen, avlingen
din er berget! — Geissler satte sig på bakken, slog begge hænder
i knærne og var henrykt, pratet, tænkte i lyn: Har du bek, har

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:30 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0244.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free