- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
348

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Markens grøde (1917) - Anden del - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ex

348

land før efterpå. Nuvel, det kan ikke opdages spor efter vold
på barnet, det har ingen mærker, ingen har villet dets død, det
er kvalt av vandet. Det er ikke mulig å finde en naturligere
forklaring.

Den ærede statsadvokat hentydet til et klæde: det var et dun-
kelt punkt at hun hadde tat med sig denne halve skjorte på sin
tur. Intet var klarere end denne dunkelhet: hun hadde tat med
sig klædet for å rispe ener i det. Hun kunde ha tat — lat Os si
et putevar, men hun tok et klæde til det. Noget måtte hun ha,
hun kunde ikke bære rispet ener med sig i hænderne. Nei her
kunde lagretten være tryg!

Men det var et andet punkt som ikke var fuldt så klart: hadde
anklagede den støtte og omsorg som hendes tilstand krævet i
de tider? Viste hendes husbond hende skånsomhet? Godt, hvis
han gjorde det! Piken har her under forhøret omtalt sin hus-
bond med anerkjendelse, det skulde tyde på et godt og ædelt
sindelag hos hende. Manden selv, Aksel Strøm, har jo heller
ikke i sine forklaringer lagt sten til børen for anklagede og
lastet hende, — det har han sandelig også gjort ret i, for ikke å
si klokt i: det er hun som skal frelse ham. Det å kaste mest
mulig skyld over på hende vilde jo nemlig, hvis det førte til
hendes fald, også rive ham med.

Det er umulig å dukke ned i akterne i foreliggende sak uten
å føle den dypeste medlidenhet med denne unge pike i hendes
forlatthet. Og endda trænger hun ikke å anrope barmhjærtig-
heten, men bare retten og forståelsen. Hun og hendes husbond
er på en måte forlovet med hverandre, men uforlikelighet og
dyp forskjel i interesser utelukker ægteskap. Hos denne mand
kan denne pike ikke finde sin fremtid. Det er ikke behagelig å
måtte gjøre det, men for å vende tilbake til momentet med det
medbragte klæde: når alt skal frem så var det ikke en av sine
egne særker piken hadde tat med, men en av sin husbonds
skjorter. Vi spurte os selv i begyndelsen: Var denne skjorte
stillet til rådighet? Her, mente vi, kunde være en mulighet for at
manden, at Aksel, hadde hat en finger med i spillet.

Hml! sa det borti salen. Det var så hårdt og høit at det stan-
set taleren, alle lette med øinene efter ophavsmanden til denne
avbrytelse. Lagmanden sendte et skarpt blik.

Men — fortsatte forsvareren efter å ha fundet sig selv igjen
— også på dette punkt kan vi være rolige, takket være ankla-
gede selv. Skjønt det skulde ligge i hendes interesse å halvere
skylden her så har hun ikke gjort det. Hun har på det bestern-
teste fritat Aksel Strøm for å ha kjendt til at hun tok hans
skjorte istedet for sin egen særk med til bækken — jeg mener

GE)
&

-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:30 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0352.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free