- Project Runeberg -  Samlede verker / 8. Konerne ved vandposten (6. utg.) /
85

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

85

Ja det er nu mindre å smile til, sier konsulen for å stagge
sin kone.

Men fru: Johnsen tåler vel ikke stort idag, således tåler hun
heller ikke å bli stagget, hendes mine stivner.

Konsulen fortsætter: Nei- men det avgjørende er at det slet
ikke er sagt hvormeget Henriksen har å gi bort.

Fruen passer på: Ja det vet nu ikke vi. Men vi omgåes dem:
ikke.

Skolebestyreren sitter på glør før han får det jævnet igjen. De
taler alle tre om Henriksens på Værftet og blir enige om at de
er almindelig bra folk de også på sin måte, men de er jo litt
utenfor rammen, litt ukultiverte, og manden tok sig et glas.

. Nå, avbryter fru Johnsen tilslut, jeg skulde bare indom og
få en pengelap av dig.

Konsulen går til pengeskapet. Een.lap? spør han.

Ja. Hvis den er stor nok:

Da fruen er gåt sætter konsulen sig igjen og rådslår med skole-.
bestyreren: En årlig understøttelse ja. Det var nu forresten også
det jeg mente med en håndsrækning. Har De talt med doktoren
om denne sak?

Ja. Og han vilde også være med efter ævne. Men han har vel
ikke stort.

Nei hvad har han! Nei hør nu her, jeg kan like så godt si det
med en gang: jeg bestrider disse utgifter. De kan gå hjem og
sove på det, skolebestyrer. |

Ål

Det gjør jeg, gjentar konsulen og reiser sig. Jeg skal yde denne
håndsrækning, denne årlige understøttelse, alene.

. Skolebestyreren reiste sig .også og mumlet overvældet: Her
kjender jeg hr. konsulen igjen!

Og se, nu slap gutten Frank å synke tilbake igjen til sine om-
givelser, til mørket som han var steget op fra. Det kommer
orden i alle ting, skolebestyreren kunde triumfere, kunde stanse
hvert bedre element på gaten og fortælle nyheten, kunde per-
sonlig gå til Olivers hus og kundgjøre den. Det var en glad dag
for ham, det var som han selv hadde fåt en vel overståt eksa-
mensdag tilskjænks endda engang, han hadde ikke rikere glæder
end når han kunde gjøre godt på denne måte og hævde lær-
dommens og bokens overlegenhet, det var hans levebrød og hans
lidenskap. En lidenskap skal mennesket ha, somme trodser ild
og vand for å få bøie verber.

Skolebestyreren kunde møte en flok skoleungdom som kom
fra fjeldtur, flokken er utslit av sit kjåk, sårføtt, solstekt, for-
arget over sinte okser og bønder. Skolebestyreren er kjendt lang

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-8/0087.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free