- Project Runeberg -  Samlede verker / 8. Konerne ved vandposten (6. utg.) /
245

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

245

længer undgå hans rasende kjærlighet så vilde hun nok ha vak-
let. Det var gåt over to år siden de sist talte sammen, hun drog
endda mere på alderen, et par brever i mellemtiden hadde netop
såvidt holdt liv i en døende erindring om ham. Den andre ma-
leren, husmalerens søn, blev det ikke noget med, han var bare
kunstner og galning, det manglet ikke at han var forelsket i en
eller anden, å hele tiden, men han hadde ikke stadigheten. Til-
sist gik han ned på bryggen og malte Olaus på Vangen! Det
høvde sig ikke efter at han hadde malt konsul Olsens, sandelig,
konsul Olsens var ikke store på det, men de vilde ikke komme i
folkemunde. Og forresten — det å gifte sig med en maler var

så sin sak, hendes søster hadde prøvet det, hun hadde det ikke

altid for morsomt, det taltes endog om skilsmisse — den siste
dagens mode i landet. Hun hadde nu to børn og hadde før om
årene bodd lange stunder hjemme hos de gamle for å lette bud-
gettet, og når hun reiste igjen fik hun med sig alverden av pen-
ger og pakkede kasser. I det siste år hadde dette forhold rigtig-
nok ændret sig, maleren hadde fåt et større navn, han utstillet i
Berlin og solgte sin kunst til høiere priser. Følgen var at nu blev
det maleren som ymtet om skilsmisse, nu kunde han stå på egne
føtter. Det var så sørgelig og så dumt, og indtil nu var jo kata-
strofen blit avværget, men det var ialfald blit et dårlig ægte-
skap av det. Å disse kunstnerforbindelser de var ikke altid sta-
bile!

Men hvad med sorenskriverens fuldmægtig? Reist. Han var
et år, så kom han ind i revisionsdepartementet, ingen savnet
ham, ingen sørget. Hans eftermand var en anden juridisk kan-
didat som viste sig å ha både kjæreste og ring — hvad skulde
han her i byen og hvad kunde frøken Olsen gjøre med ham?
Da han kom på visit gik hun ikke helt ut av huset, det gjorde
hun ikke, men hun blev på sit værelse i al almindelighet, hvad
skulde hun gå ned for? Siden så hun ham 1 byen, han liknet
en landflygtig, så tyndslitt i buksen, så fortænkt og nedtrykt,
men med kjæreste og ring. En slik mand måtte få være i fred.

Og så var frøken Olsen vedblit å gå derhjemme og bli ældre
og pusle med sine erindringer. Hendes hjærte hadde vel ikke sav-
net sakføreren, men han var ikke helt ute av hendes tanker, han
måtte gjælde for en fugl i hånden. Hvorledes gik det, var det
utsigter til at han blev statsråd? Det var fremdeles naturen selv
som førte hendes politik, engang måtte da også hun bli frue.

Vil De ikke tænde en cigar, sier hun til sakføreren.

Han begyndte å tale om forliset, det var en ordentlig skrift
på væggen til familjen Johnsen. Tænk, ikke assurere et damp-
skib! Hvad bestilte så konsulen i sit kontor når han kunde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-8/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free