Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erhvervsliv og kultur i Norge i førhistorisk tid. Mest etter A. W. Brøgger - Helleristinger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34
E r ver v sli v og kultur
Norge i førhistorisk tid
grå og sylkvasse, mosebrunflekkete fjellrygger tegnet seg
skarpt mot den blå himmelen. De lå der og stengte for
utsyn, og bare et gløtt av havet gav utlengsel. For en
fremmed og underlig natur! En meningsløs ørken uten
oaser, hvor menneskene har klort seg fast på hver steinet
slette nede ved sjøen. Vi reiser like under Hornelen, som
hever sitt trossige hode i nesten 1 000 meters høyde. Hun
drer av geiter går oppe i ura; med østlandsk øyemål ser de
ut som kyllinger. — Og så styrer vi inn til det ødeste øde.
Det er Vingen. Omkring en liten trang bukt hever seg
flere hundre meter høye, nakne, grå fjell, nesten rett
opp fra sjøen. Foss i foss danner hvite striper langs fjell
sidene, og på sørsiden av bukta ligger på en smal avsats
Vingengardene, hvis hus i disse veldige omgivelsene tar
seg ut som dokkestuer. — Her er det helleristingene
ligger.»
På et område av et par km ved stranda, bare en 10
—12 m over sjøen, er her funnet tegninger av opp til flere
hundre dyr. De er dels banket inn i fjellet med et smalt,
meisellignende redskap, dels er de slipt inn. Det er grup
per på et par eller flere, andre steder mange. Hele denne
helleristingen er ikke eiendommelig ved rikdom på mange
slags tegninger, den er tvert om ensformig som få. Men
den er merkelig nettopp ved denne ensidighet. Opp
til 400 hjorter er fremstilt her, de løper alle sammen
i en eneste retning, mot vest, mot sjøen. Det er ingen stor
naturkunst, de små figurene er tegnet i all enkelhet, og
forutsetter en del fantasi hos den som ser dem. Men hele
bildet er på sine steder, samlet, aldeles ypperlig. Det er
også noen få andre figurer iblant, — noen enkelte som
ligner dem vi kjenner fra båhuslenske og andre norske
helleristinger, nevnes særskilt.
Hvordan kan det henge sammen at mennesker en
gang i fortiden, midt i dette besynderlige fjelløde, har
ofret så store krefter og midler på en så uforgjengelig
minnelse om sitt liv? Forklaringen ligger ikke i andre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
