Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samferdselsmidler i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40
Samferdselsmidler i Norge
Samferdselsmidler i Norge.
Vi hører så ofte at motsetningene innen det norske
folk er så skarpe, ulikheten i livssyn, i åndelige og materi
elle interesser er så fremtredende at det er ytterst vanske
lig å fylke våre landsmenn til enig samvirke. Særlig
kanskje er motsetningen sterk mellom Østland og Vest
land.
Slik har det vært fra uminnelige tider, og slik er det
dessverre i stor utstrekning den dag i dag.
Men hvordan kunne det være annerledes i et land
som vårt, så langt og smalt, så tynt befolket og så sterkt
stykket opp i bygdelag? Fra alders tid var nabo skilt fra
nabo ved skog og fjell og fjord. Ofte var det lettere å
legge veien rett oppover bratte fjellet enn å ta seg fram
gjennom storskogen, eller våge seg ut på en lunefull
fjord. Derfor ser vi også at de gamle med forkjærlighet
valte fjellet til ferdselsvei. De ryddet stein og la klopp
og bru over bekk og elv. Deres bruer holder nok ikke mål
overfor nutidens ingeniørkunst; men de var kløktig lagt,
og de gjorde sin nytte.
Der dalbotnen var bred nok, gikk veien langs den,
fra gard til gard, inntil den tok retningen over fjellet til
neste dal. Var dalbotnen for trang, ble ferdselsstien lagt
oppe i heia. Alle veier var bare rideveier, nærmest «stier».
Det finnes mange vitnesbyrd om at det kunne gå på livet
løs når folk skulle ferdes der med kjøredoning. Ved
vintertid kom folk lettest fram. Derfor var de gamle
handelsstevner, iallfall sørpå i landet, lagt til den tiden
av året. Da kom fjellbyggen ned til kysten; da var tiden
inne for den store omsetning, og da gjestet de slekt og
venner og morte seg etter beste evne. Folk kjente også
den gangen den kunst å forene det nyttige med det be
hagelige, kanskje enda bedre enn nå.
Gjennom flere hundre år var tilstanden omtrent den
samme; på somme steder holdt den seg slik til langt inn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
