Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjømannsliv i seilskipstiden. Av Diderik Brochmanns «Cassiopeia»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sjømannsliv i seiis ki pst iden
57
Det er kveld. Jan har vært i land og handlet for sine
siste skillinger. En billedbok til Lillebror derhjemme, en
kortstokk, en pakke petum, en Jaabækpipe til fire øre, en
fyrstikkeske, to såpestykker, en stang ulltøysåpe og en
liten pakke «Brevpost for Elskende». Så er han klar til å
begynne sin jordomseiling.
Båsmannen er en enkemann fra Østlandet. Derfor
er han nattevakt og henter Jan i prammen. I ruffen ligger
bare August finne i sin køy, for han har ikke landgangs
klær, og har ennå ikke tjent opp sitt forskudd fra han kom
ombord i Kjøbenhavn. Jan legger seg ganske stille, men
kan ikke sove. Selve lufta er så uvant. Den neste som
kommer er Torvald jongmann, vaisenhusgutten, stakkar,
han har visst ikke hatt noen å besøke. Så kommer Peder,
kjæresten hans bor for langt ute på bondelandet til at
han kan besøke henne. Han kravler tungsindig opp i køya,
røyker og sukker. Den neste er seilmakeren, eneste ekte
mann i ruffen. Han har med seg gilde nye gardiner og
slenger sine gamle hen til Jan, som straks rigger dem opp
etter å ha hvisket en takk. Langt ut på natten kommer
Albert og Mathias nordlending fra sine kjærester og be
tror hverandre en masse om dem før de sovner. Men aller
sist kommer Tollak og Svend med Laurits danske, som
forsikrer sine norske venner at deres by er übetinget den
dajligste havn på kloden. Aldri har han hatt så majet
fornøielse for så lite penger som her. De ler og prater.
Jan kan ikke riktig følge med i alt.
Reise, reise, reise ut å skaffe! roper det ved døren.
Jan titter forvillet ut bak sine nye køygardiner. Det er
båsmannen som kommer inn og setter en svær kopper
kjele fra seg. Han roper enda reise, reise, mens han går
bort til hjørneskapet, henter kopp, kniv, sukkerboks og
smørdåse, setter alt på kistelokket sitt, griper et par be
skøyter i kassen og fyller koppen fra kjelen.
Fra de firkantede åpningene stikker hoder fram. I
overkøyene forsvinner de igjen, så kommer ett bein og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
