Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Skipsmaskinens og stålskipets tidsalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Skipsmaskinens og stålskipets tidsalder
81
ildsfarlighet osv. Blandet stykkgods passer best i disse
skip. Slike kombinerte båter er det mengder av langs vår
lange kyst. Det er slike skip som går i hurtigruten mel
lom Oslo og det nordligste Finnmark og besørger all
passasjer- og varetransport på våre fjorder. Typen er jo
meget mangfoldig, den strekker seg fra den lille båt på
våre fjorder til kjempeskipet på Atlanterhavet med sine
halv hundre tusen bruttotonn eller mer.
Blant de egentlige rene lastebåter har det i dampens
og stålets tidsalder utviklet seg en rekke typer som dog
har vist en tydelig tendens til å smelte sammen og
nærme seg hverandre. I stålets barndom som skipsbyg
gingsmateriale bygde man skipene med et dekk som
gikk fra for til akter. Det viste sig da at sjøen slo over
dem og slo i stykker overbygningene over maskin og
kjeler. Man gikk da til å bygge en sterk overbygning
midtskips over maskinen og en forut for at ikke sjøen
skulle slå så lett inn, og en akter, av samme grunn. Snart
ble disse overbygninger så lange at de «vokste sammen»,
og over hele skuta gikk det da et sammenhengende, lett
dekk, skipet var blitt en stormdekker. Men nå er det
klart at et skip er sterkere hvis dets sterkeste dekk ligger
øverst enn når det ligger i midten. Så la man et sterkt
dekk øverst, og man var kommet tilbake til det man
begynte med. På dette sterke dekket har man igjen senere
bygd de tre overbygninger, bakk, bru og hytte. På andre
skip har man beholdt det lette dekket, f. eks. ved skip
som går med levende kveg, som må stå luftig.
Tonnasjereglene har gjort at det er oppstått kunstige
typer som shelterdékkerne, som for å få sitt «fradrag»
har åpninger i siden under øverste dekk, som ikke må
dekkes med «permanente lukningsmidler», men bare med
planker som er lagt løst i kanaljern. Her ser vi altså et
eksempel på at det av rent juridiske og økonomiske
grunner bevisst utføres ting som teknisk sett er forkaste
lige, idet ingen er i tvil om at en shelterdekker ville være
6 — Merk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
