Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Landbruk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske næringsveier. Landbruk
97
arbeidere som mulig skal bli selveiere av hus og noen
mål jord som de kan stelle med i sin fritid. Både sosialt
og økonomisk vil det være et gode om flest mulig små
kårsfolk kunne sitte under eget tak og på egen jord.
Men det er ikke nok at de får hus og jord; de må også
lære å bruke jorda.
Sørpå i landet finnes det dessverre ennå folk for
hvem «de nordlige landsdeler» nærmest står som det
strøk av Norge der midnattsolen skinner, og Lofotfisket
og Finnmarkfisket foregår. Men statistikken sier noe
helt annet. Den forteller oss at iallfall i Nordland fylke
er jordbruket blitt hovednæringen og innbringer år om
annet atskillig mer enn fisket. Og lokalkjente menn
hevder at det i dette eventyrland er uante muligheter
for videre utvikling av jordbruket. Ved landbruksskolen
i Tana i Øst-Finnmark har de bl. a. dyrket et kraftig
byggslag som de lover seg meget av.
Til landbruket kan en knytte mange smånæringer.
Hagebruk har vært drevet som en slik bisyssel.
Den viktigste gren av hagebruket er fruktavlen, det vil
si dyrkingen av epler, pærer, plommer, kirsebær og
moreller. Allerede i det 13de århundre hører vi om
denne avl i Norge; men det er rimelig at den er eldre.
I 1500-årene var den alminnelig i flere bygder, og folk
laget eplevin. Det var dog først omkring midten av
forrige århundre at det kom fart i plantingen av frukt
trær. Ved tellingen i 1918 var det nesten 2 millioner
slike trær i Norge, i 1929 var tallet vokset til godt og vel
2x/2 million, og i 1938 til mer enn 3,1 million. Avkastnin
gen settes gjennomsnittlig til ca. 20 mill. kr. I denne sum
er da ikke regnet med inntekter av bæravlen.
Pelsdyravlen er en næringsgren av nokså ny
dato. Det er knapt mer enn halvhundre år siden de første
forsøk ble gjort; men det ble ingen fart i denne avlen
før i årene like etter verdenskrigen, da prisene på skinn
og pelsvarer tok til å stige voldsomt, samtidig som etter
7 — Mørk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
