Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Skipsfart
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske næringsveier. Skipsfart
113
Skipsfart.
Lenge før vikingetogenes tid (ca. 800—1050) har
nordmennene tumlet seg på sjøen i åpne båter. Landets
natur er jo slik at det måtte ligge nær for dem. De var
visstnok også de første som våget seg så langt fra land
at de bare så himmel og hav. Historien forteller iallfall
ikke om noen som gjorde dette vågestykke før nordmen
nene. Den båttypen de brukte, var meget sjødyktig;
nordlandsbåten, som vi kjenner den i våre dager, har i
hovedtrekkene den samme konstruksjon. Det var egentlig
en slags robåt med én mast og råseil. Disse båtene skjøt
rask fart for medvind, men hadde vanskelig for å krysse
seg fram i motvind. I stille vær ble masten lagt ned og
årene tatt i bruk.
Vikingskipene var lange, smale og lette; de ble kalt
langskip.
Som handelsfartøy brukte nordmennene en noe annen
type, de såkalte «busseskip», kortere og mer dyptgående,
med bredere baug og høyere sider enn langskipene. Rom
met om masten var lasterom.
Disse udekte fartøyer — i vår tid vil man heller
kalle dem for båter — holdt nordmennene fast ved hele
middelalderen igjennom og enda lenger. De seilte godt,
men tok liten last og kunne ikke stå seg i konkurransen
med hanseatenes skip, for de var fullt dekte fartøyer
med meget større lasteevne enn nordmennenes; og høy
bordet som de var, egnet de seg bedre til forsvar og
kunne lett gjøres om til krigsskip. Dertil kom at etter
sitt forbunds regler hadde ikke hanseatene lov til å bruke
annet enn hanseatiske skip. Helt til reformasjonstiden
var derfor den norske handelsflåte forsvinnende liten.
I løpet av det 16de århundre gikk skipsfarten mer
og mer over på hollandske hender. De kløktige forret
ningsmenn fra Amsterdam manøvrerte så fint at de prak
tisk talt fikk monopol på å kjøpe og utføre trelast fra
8 - Merk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
