- Project Runeberg -  Lesebok for handels- og sjømannsskoler /
127

(1940) [MARC] Author: Ulrik Mørk - Tema: Alphabet books and readers
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varebytte og handelspolitikk. Av Torgrim Barding - Varebytte - Toll

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Varebytte og handelspolitikk

127

nasjonalbank. Videre vil nasjonalbanken i vedkommende
eksportørs hjemland bare betale ut av midler som står
inne på clearingkontoen. Mulig saldo på clearingkontoen
blir stilt til disposisjon for det land som har eksport
overskudd. Erfaringen viser at slike clearingavtaler har
en tendens til å jevne ut handelsbalansen mellom de to
land. Norge har clearingavtaler med Hellas, Italia, Spa
nia, Tyrkia og Tyskland.
Toll.
I våre dager er tollen i alminnelighet en avgift som
staten krever av varer som kommer inn i landet. Med
andre ord, når vi snakker om toll, tenker vi nå gjerne
bare på innførselstoll. I tidligere tider ble det ofte også
lagt toll på varer som ble ført ut av landet. De gjeldende
bestemmelser om tollsatser m. m. er tatt inn i tolltariffen.
Formålet med et tollpålegg kan være:
1. Å skaffe staten en inntekt.
2. Å fremme og verne om en innenlandsk næring.
3. Å forsvare seg mot utenlandske tolltiltak som
rammer ens egen eksport.
4. Å fremme handelen mellom forskjellige deler av
et verdensrike.
Er formålet med tollpålegget å skaffe staten en inn
tekt, bruker vi uttrykket fiskaltoll. Tollen legger en da
først og fremst på varer som en ikke kan produsere i
vedkommende land, hos oss f. eks. på kaffe og sukker.
Når en vare produseres i landet, og staten ikke ønsker at
produksjonen skal øke «i ly av tollen», legger den sam
tidig en avgift på denne innenlandske produksjon. Dette
er f. eks. tilfellet med tobakksdyrkingen i Sogn. Den som
i første omgang betaler tollen, er selvsagt den som im
porterer varen, men det er forutsetningen at den skal
«veltes over» på forbrukerne ved at den blir inkludert i
utsalgsprisen. Tollen er derfor en form for skattlegging som
har den fordel at den er lett å drive inn. Fra et sosialt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:09:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/handsjo/0127.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free